Eriks vidunderlige verden

Denne meningsmålingen ligger på www.friflyt.no, Norges beste webside for ski-entusiaster.

Meningsmålingen ligger ute sammen med en artikkel om det nye bladet som er ute i hyllene nå.

Det som overrasker meg er ikke at 91 % gleder seg til vinteren, men det at det faktisk er så mye som 9 % av de som svarer på denne undersøkelsen som IKKE gjør det. Halloooooo?

Vinter-Erik holder på å våkne til liv igjen, men det er fremdeles en god stund til det blir særlig skikjøring. Høsten er en årstid der skifilmene kommer og man kan tirre abstinensene med å se på herlig skikjøring på dvd eller på pc. Det er nemlig mange som legger ut skifilmene gratis.

En gjeng som driver i gratis skifilm er gutta bak Kong Vinter-filmene. De forrige filmene har vært bra, men i år ser det ut som de girer opp et par hakk. I dag kom den første traileren til "Kong Vinter 5 - Anagram".

Noe av det som er endret fra i fjor er at opptakene er gjort i 60 fps i stedet for 25 fps. Dette gjør at alt flyter mye bedre og man kan gire ned farta for å pine mer ut av scenene. Det blir nok neppe like gjennomført high-speedkameraføring som i filmene fra Matchstick productions, men jeg har klare forventninger.

Jeg sier det bare: Najs!

Traileren ser du her. Jeg anbefaler Insane Quality-oppløsningen.

Filmen er tilgjengelig med november-utgaven av Fri Flyt (ikke omega 3-tabletter) eller til nedlasting fra Kong Vinters nettside.

Jeg sier det en gang til: Håhåhåhåhå!!! (Screenshot fra traileren)

I begynnelsen av februar var jeg i Val D'Isere i Frankrike sammen med tre kamerater. Eskild, Peder og Jens Einar. Tre av oss reiste ned fra Bodø, mens sistemann bor i Oslo.

Turen til Val D'Isere gikk fra Gardermoen klokken 07.15 en lørdags morgen. På grunn av kaos på Gardermoen den helgen var det mange som ikke rakk å komme seg til Gardermoen og derfor var det god plass ombord i flyet.

Da vi kom frem til Grenoble gikk det en buss til Val D'Isere. Vi kom frem til Val D'Isere et stykke utpå dagen. Reiseoperatøren, Langley, sørget for at vi fikk spist. På flyet, da vi gikk av flyet og da vi kom frem til Val D'Isere. En periode synes jeg ikke vi gjorde stort annet enn å spise. Vi bodde på Hotell Grand Nord som er eid av Langley. Maten vi spiste der var veldig god. Det var treretters middag seks dager, med kokker som var veldig flinke.

I Val D'Isere støtte vi på Torkil, som gikk året før meg på Sivøk-studiet, og de som reiste sammen med han. Vi spiste sammen med de og hang en del med de på afterski.

Val D'Isere er en del av området som kalles Espace Killy. Området er oppkalt etter den franske skilegenden J.C. Killy som vokste opp der. I anlegget ligger også Tignes, som er også er en ganske stor resort. Anlegget har 90 heiser og 30 mil med løyper.



På søndag våknet vi til knallvær. Langley har egne skiguider som tok oss med rundt i anlegget. Vi slengte oss med "snabbgruppen". Guiden den første dagen var Martin. En bra fyr. Han er faktisk helt uten evne til å kjøre sakte på ski. Han hadde "mellangruppen" en dag vi byttet til den fra raske gruppen. Det var mer intenst enn å kjøre med den som skulle være raskere.



Det bør nevnes at alle ansatte Langley hadde der nede var veldig hyggelige og flinke, og en del av de kvinnelige var også "rätt snygga".

Tre av dagene kjørte vi med guider. Den andre dagen snødde det hele dagen og vi snå knapt noe som helst. Dette betydde at vi våknet opp til masse nysnø den tredje dagen, noe som ga meg muligheten til å få kjørt i skikkelig fin nysnø med skiene mine. De trivdes både de og jeg med.

Som om det ikke var nok med de 90 heisene og hundre og ørten løypene i Espace Killy reiste vi onsdag til et naboanlegg. Her var det veldig lite folk, noe som er en stor fordel. Her slapp vi å kjøre så mye "turistslalom" som vi måtte i Val D'Isere. Dessverre var det en del tåke slik at vi fikk aldri kjørt skikkelig fra toppen av det anlegget. Vi fikk derimot kjørt noe i skogen. Det er jo moro og veldig slitsomt. Merker at jeg har bruk for bedre kondis.

Jeg presterte å bli våt og kald onsdag så jeg våknet til torsdagen med skikkelig vondt i halsen og feber. Det var skikkelig kjipt. Det var den dagen vi hadde leid offpisteguide og været var utrolig bra. Jeg ble liggende på hotellrommet store deler av dagen, men kom meg til slutt en tur ut. Cocktailen bestående av Paracet og Ibux skal ikke undervurderes. På torsdag og fredag tok jeg det rimelig med ro, men skikjøring klarer man alltids.

Val D'Isere kryr forresten av engelskmenn. Engelskmenn og svensker. Jeg hadde med fransk lommeparlør, men jeg burde heller ha tatt med en svensk istedet. Briter er ikke født med ski på bena og anglofilien min fikk seg en liten ripe i lakken med alle britene som snublet i heisen, ploget ned bakker de burde ha unngått og stoppet midt i løypene i uoversiktelige partier. Heldigvis drar de ikke så langt unna hotellene sine og med 30 mil med løyper er det nok å boltre seg i. Når du i tillegg tar i betraktning at det er utrolig gode offpistemuligheter, som du kan nå fra heisen er det ikke noe stress.

Det ble også litt tid til afterski. Her fra Folie Douce som ligger i løypene over La Daille:



Med treretters superfancy middag hver kveld i Val D'Isere var det godt å komme hjem og spise på Peppes.

Skiene mine fungerte over forventning, både i og utenfor løypene. Det var også veldig godt å kunne koble helt av og ikke fokusere på stort annet enn skikjøring. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det blir alpetur neste år også.

Uansett er konklusjonen grei: Både Val D'Isere og Langley anbefales på det varmeste.

Jeg har lagt ut flere bilder fra turen under "Photos"

Det blir selvVölklig for lite tid i bakken når heisene har åpent bare fra 9.30 til 15.00. Derfor må det kvällsåkning til for å få ut så mye hygge som mulig. Afterski kan man med litt innlevelse arrangere hjemme i Bodø eller andre plasser der det ikke er snø. Har vært i Åre i fire dager. Høydepunktet ble faktisk kveldskjøringen i VM8:an fredagskvelden. Det var isete i toppen av Lundsrappet og når det henget var forsert var det nesten ikke folk i løypen nedover. Da var det egentlig bare å dra på. Det er ikke så veldig mye snø i Åre for tiden, men det er nok til at det går an å kjøre i skogen i Åre Bjørnen. Lørdagen hadde med seg snøfall som ga en del snø i skogområdene i Bjørnen på søndag. Fikk muligheten til å kjøre litt skogis da. Her er et bittelite klipp fra kveldskjøringen på fredag. Det var omtrent det jeg gadd å filme før jeg kjørte igjen. Ikke alt for tålmodig der altså.

Kjøreren i klippet, Torgeir, har en hytte i Åre Bjørnen der vi bodde. Ski in/ski out er et konsept det går an å bli vant til. Det samme er heiser som går i 18 km/t og reduserer ventetiden mellom kjøringen.


Vi hadde sol deler av turen. Dette bildet er fra søndag da solen tittet frem og gjorde sitt til å skape hygge.


Generelt prioriterte vi å kjøre ski fremfor å feste, men det ble tid til afterski på lørdag på Fjällgården. Åge fra Bergen kom uten Lena i år også. Hvor det ble av henne fant vi vel aldri helt ut.


Anders a.k.a. "The Man With The Golden Pjäxes" på Værnes etter en litt slitsom langhelg og et litt ublidt møte med løs kunstsnø. En av hans favoritthobbyer er å tappe meg for krefter og mot i bakkene.