Nå er det ferie. Nå har jeg lempet over alt jeg tror brenner av arbeidsoppgaver på andre og innsett at resten nok ikke kommer til å bli gjort før i slutten av juli. Jeg har koplet ut vannet, trukket ut alt som trekker strøm og koplet inn alarmenen. Jeg har pakket passet, et par skjorter og mac'en og er klar for en halvannen uke i England.
Som den observante leser har fått med seg (som om noen leser alt det rælet jeg skriver) har jeg jobbet en god del overtid i det siste og et par dager med avspasering i forkant av ferien kommer godt med.
Først blir det et par dager med finvær i Steinkjer med muligheter for litt seiling, bading(?) og festivalliv før det bærer til London på søndag. Regner med å prøve å få oppdatert litt innimellom.
Jeg er inne i en periode med en god del reising gjennom jobb. Mo, Tromsø, Kirkenes, Oslo osv. Litt slitsomt, spesielt når du skal prøve å gjøre like mye som når du er på kontoret. Men det går greit.
I dag har den nye baren på flyplassen i Tromsø fungert som kontor i påvente av Bodø-flyet 16.35.
I dag fløy vi nedover fra Krikenes via Tromsø til Bodø. Finnmark er flatt. Så enkelt er det. Det er for det meste vidde med et lite berg her og der. Derfor er det veldig merkbart når du kommer inn over Troms. Her er det voldsomme og snødekte fjell.
Fjellside nord i Troms.
En elv snor seg sakte nedover og lager noen morsomme linjer sett fra luften.
Stillbilde viser hvordan Widerøe-propellene EGENTLIG fungerer.
Nakke, skuldre, albue, korsryggen, lårene, innsiden av kneet, leggene og anklene. Dette er et utvalg av steder på kroppen jeg har eller har hatt vondt de siste dagene.
Noe av det har sammenheng med en liten kjedekollisjon jeg var med i på tirsdag, men det aller meste må nok fire dager med skikjøring i Åre ta skylden for. Jeg har vært på den årlige uke 3-turen til hytta til Torgeir i Åre sammen med Torgeir, Anders, Åge og Even.
Som alltid har det vært masse skikjøring. Anders er en god del flinkere å kjøre på ski enn det jeg er så det tar på å prøve å henge på han. Det later også til at han synes det er skøy å slite meg ut.
I forrige uke var det en mildværsperiode som dessverre reiste med mye snø der borte. Denne uken har det vært rimelig kaldt så det var stedvis en del is under snølaget. Dette gir litt utfordringer forsi underlaget ikke er stabilt over alt og du kan ikke stole på at stålkantene redder deg hver gang du vil stoppe. Dette er nok grunnen til at jeg har trynet ganske mye denne gangen :-)
Hytta som Torgeir har i Åre er utstyrt med badestamp, badstu, flatskjermer, finfint kjøkken og alle fasiliteter for å lage en fin tur. Vi har kost oss masse med artig skikjøring, god mat og drikke og trivelige naboer og kjente.
Det ble også tid for afterski på Fjällgården på lørdag med musikk fra et band som kaller seg "Sveriges näst snyggaste band" (SNSB). Jeg ble litt skuffet da det viste seg at det bare var menn i bandet.
Det er godt å komme seg unna hverdagen innimellom. Jeg jobbet en del i jula denne gangen så jobb var aldri langt unna og det hang hele tiden over meg. Da er det greit å bytte ut leveringsfrister og kapittelinndelinger med teknikkdiskusjoner om ski, bratte heng, Ravinen (puh!) og det faktum at du må rekke Tottliften før klokken tre for å komme deg tilbake. Finfint å komme seg unna hverdagen. Da får det bare være at kroppen må lide litt :-)
Jeg hadde ikke med meg kamera på turen i år, men tok dette bildet fra afterskien på Fjällgården.
Her passer det å reklamere litt for konseptet som Torgeir kjører med hytta si. Åre ski - all inclusive er et opplegg der man får et komplett opplegg med innføring i skikjøring, guiding i løyper, god mat, guiding til sosiale aktivteter og mer. Jeg går god for opplegget. Det koster litt mer enn hvis du er ute etter et hotellrom å ha bagen på mens du er full på Dippan, men du får en god opplevelse og gode minner.
Uke 3-turen har blitt en årlig greie og jeg gleder meg allerede til neste år.
Denne uken har jeg vært sørpå i et møte. Noen ganger når jeg er i området bruker jeg å stikke innom Oslo. Både for å møte kjente og gjerne for å handle musikk siden vi ikke har platebutikk i Bodø (FY!).
Jeg er litt dårlig på å varsle folk lang tid i forveien, men jeg skal prøve å bli bedre på det.
Tirsdagens møte var ferdig til lunsj og jeg tok toget inn til Nationalteateret og dro opp til Bebop, som jeg prøver å besøke innimellom. Jeg fikk kjøpt med meg et par plater.
Etter jeg hadde gjort det dro jeg ned til statuen av Wenche Foss for å møte min gode venn Roar. Vi tok en tur til Bare Jazz. Etter hvert møtte jeg også på Tore og Anita. Vi spiste middag og så dro vi på Bacchus Café og spiste kake og drakk kaffe. Veldig hyggelig
I det siste har jeg prøvd å samle godtfolk som jeg kjenner, men som ikke kjenner hverandre så godt, til sosialt lag. Dette har vært utelukkende med positivt utfall. De kjenner jo meg fra før av og er innstilt på å ha det hyggelig sammen med meg. Det å møte andre folk som også er ute etter å ha det trivelig bruker som oftest bare å gjøre det bedre.
Har vært på ferie i en og en halv uke i sentral-Europa. Jeg og mine foreldre tok fly til München, leide bil der og reiste innom Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Østerrike.
Her er noen av de tingene jeg har lært på denne turen:
Du blir raskere lei av surkål enn du tror.
Du vil ikke ønske å leve på en diett av tysk-østerrisk tradisjonell mat over lengre tid (les mer enn i to-tre dager).
Å forstå et (eller flere) skilt i Tsjekkia som forteller deg at veien er stengt i kjøreretningen din er ikke noe du gjør.
Det er greit å ha en tysk leiebil og bli tatt for å være tysk når du har kjørt 2-3 mil på en tsjekkisk vei som er stengt i kjøreretningen din. (Alternativt kan du holde et svensk flagg ut av vinduet)
Siden sist jeg var i Oslo har de åpnet et nytt samfunnshus. Er to dager på kurs i Oslo så jeg tenkte jeg skulle gå en tur på taket av operaen. Det var litt morsomt. De har faktisk laget noe som sannsynlig vil bli mer eller mindre allemannseie ved at det blir et lite berg vi kan gå på toppen av. Tviler på at vi blir så mange som skal inn i operaen.
I begynnelsen av februar var jeg i Val D'Isere i Frankrike sammen med tre kamerater. Eskild, Peder og Jens Einar. Tre av oss reiste ned fra Bodø, mens sistemann bor i Oslo.
Turen til Val D'Isere gikk fra Gardermoen klokken 07.15 en lørdags morgen. På grunn av kaos på Gardermoen den helgen var det mange som ikke rakk å komme seg til Gardermoen og derfor var det god plass ombord i flyet.
Da vi kom frem til Grenoble gikk det en buss til Val D'Isere. Vi kom frem til Val D'Isere et stykke utpå dagen. Reiseoperatøren, Langley, sørget for at vi fikk spist. På flyet, da vi gikk av flyet og da vi kom frem til Val D'Isere. En periode synes jeg ikke vi gjorde stort annet enn å spise. Vi bodde på Hotell Grand Nord som er eid av Langley. Maten vi spiste der var veldig god. Det var treretters middag seks dager, med kokker som var veldig flinke.
I Val D'Isere støtte vi på Torkil, som gikk året før meg på Sivøk-studiet, og de som reiste sammen med han. Vi spiste sammen med de og hang en del med de på afterski.
Val D'Isere er en del av området som kalles Espace Killy. Området er oppkalt etter den franske skilegenden J.C. Killy som vokste opp der. I anlegget ligger også Tignes, som er også er en ganske stor resort. Anlegget har 90 heiser og 30 mil med løyper.
På søndag våknet vi til knallvær. Langley har egne skiguider som tok oss med rundt i anlegget. Vi slengte oss med "snabbgruppen". Guiden den første dagen var Martin. En bra fyr. Han er faktisk helt uten evne til å kjøre sakte på ski. Han hadde "mellangruppen" en dag vi byttet til den fra raske gruppen. Det var mer intenst enn å kjøre med den som skulle være raskere.
Det bør nevnes at alle ansatte Langley hadde der nede var veldig hyggelige og flinke, og en del av de kvinnelige var også "rätt snygga".
Tre av dagene kjørte vi med guider. Den andre dagen snødde det hele dagen og vi snå knapt noe som helst. Dette betydde at vi våknet opp til masse nysnø den tredje dagen, noe som ga meg muligheten til å få kjørt i skikkelig fin nysnø med skiene mine. De trivdes både de og jeg med.
Som om det ikke var nok med de 90 heisene og hundre og ørten løypene i Espace Killy reiste vi onsdag til et naboanlegg. Her var det veldig lite folk, noe som er en stor fordel. Her slapp vi å kjøre så mye "turistslalom" som vi måtte i Val D'Isere. Dessverre var det en del tåke slik at vi fikk aldri kjørt skikkelig fra toppen av det anlegget. Vi fikk derimot kjørt noe i skogen. Det er jo moro og veldig slitsomt. Merker at jeg har bruk for bedre kondis.
Jeg presterte å bli våt og kald onsdag så jeg våknet til torsdagen med skikkelig vondt i halsen og feber. Det var skikkelig kjipt. Det var den dagen vi hadde leid offpisteguide og været var utrolig bra. Jeg ble liggende på hotellrommet store deler av dagen, men kom meg til slutt en tur ut. Cocktailen bestående av Paracet og Ibux skal ikke undervurderes. På torsdag og fredag tok jeg det rimelig med ro, men skikjøring klarer man alltids.
Val D'Isere kryr forresten av engelskmenn. Engelskmenn og svensker. Jeg hadde med fransk lommeparlør, men jeg burde heller ha tatt med en svensk istedet. Briter er ikke født med ski på bena og anglofilien min fikk seg en liten ripe i lakken med alle britene som snublet i heisen, ploget ned bakker de burde ha unngått og stoppet midt i løypene i uoversiktelige partier. Heldigvis drar de ikke så langt unna hotellene sine og med 30 mil med løyper er det nok å boltre seg i. Når du i tillegg tar i betraktning at det er utrolig gode offpistemuligheter, som du kan nå fra heisen er det ikke noe stress.
Det ble også litt tid til afterski. Her fra Folie Douce som ligger i løypene over La Daille:
Med treretters superfancy middag hver kveld i Val D'Isere var det godt å komme hjem og spise på Peppes.
Skiene mine fungerte over forventning, både i og utenfor løypene. Det var også veldig godt å kunne koble helt av og ikke fokusere på stort annet enn skikjøring. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det blir alpetur neste år også.
Uansett er konklusjonen grei: Både Val D'Isere og Langley anbefales på det varmeste.
WIDGETIZE