Eriks vidunderlige verden

I helga var jeg på guttetur sammen med noen av de jeg seiler sammen med. Kenneth, Oddgeir og Ivar. Målet var VM i Skreifiske i Svolvær for å være hangarounds. Jeg satte som en forutsetning at Kenneth ikke er av den typen som ville dra slog ombord i seilbåten.

Vi tok fri fra jobb på fredag og reiste på torsdags ettermiddag opp til Helnessund i Steigen der vi tok første natten. Vi gikk jevnt 7,5 - 8 knop for motor og forseil. Det var kaldt og en god kuling i kastene, men trivselen var på topp. Her passer det forresten å komme med en takk til McNeil, produsenten av reisesyketablettene Marzine, for at jeg ikke har vært kvalm i løpet av helgen.

Vi hadde det ikke travelt så jeg brukte fredags morgen på å ta igjen litt søvnunderskudd som jeg hadde bygd opp. Det gjorde også de andre i og med at Kenneth ikke vil kjøre varmeren på natten og ingen var interessert i å stå opp før det var varmt under dekk.


Oddgeir og Kenneth lunsjer på vei over Vestfjorden
Dag to dro vi over Vestfjorden til Svolvær i finvær. Det var veldig trivelig. Før vi krysset Vestfjorden gikk vi innaskjærs opp til Nordskot i Steigen. Der er det tidvis trangt og de har plassert restlageret av sjømerker der oppe. Masse fine holmer og øyer, og avsidesliggende hus nok til å fylle to-tre sesonger med "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

I Svolvær la vi til ved kaia ikke så langt unna restaurantene Duverden og Bacalao. Vi spiste god mat og drakk et par pils på Anker Brygge før vi koplet av i båten med en runde Trivial Pursuit mens vi ventet på at det skulle bli litt mer liv ute på "byen". I denne runden med TP presterte jeg å tape, noe jeg ikke er spesielt vant til.


VM-deltakere på vei ut på fjorden på lørdag
Med bakgrunn i uheldige hendelser i tidligere år har VM-arrangørene sterk fokus på sikkerhet. Kystvakten patrjulerte havnen i Rib'er og antrukket i tørrdrakter. Sivilforsvaret hadde satt opp varmetelt for å varme opp de som de eventuelt falt i vannet og Røde kors fulgte også med.

Jeg vil nok kanskje på stå at Skreifiske i denne sammenhengen nok er et utvidet begrep :-)

På lørdag sjekket vi værvarselet og fant ut at dersom vi ventet til søndag formiddag ville vi få kuling midt mot over Vestfjorden. Vi konkluderte med at vi hadde fått tilstrekkelig med urutinerte menn på 50+ og fikk en fin seilas over Vestfjorden på lørdag ettermiddag.

På lørdagskvelden la vi til i Helnessund igjen, spiste god mat, drakk god drikke og spilte TP slik at jeg fikk tatt revansj.


Kenneth og Oddgeir setter seg inn i mulighetene i Hamsuns rike
På søndag hadde vi litt sightseeing i Helnessund sentrum (frisør, bensinstasjon, samvirkelag, hurtigbåtkai og noe som lignet på et fiskemottak). Deretter tok vi siste etappe til Bodø og var fremme i femtida.

Kjempefin tur og trivelig helg.

Etter snart 40 dager i sjøen nærmer Volvo Ocean Race-flåten seg Rio de Janeiro. Det har vært en etappe så langt, men nå kan det se ut som den nordiske båten Ericsson 3 vil ta seieren. Etter et dristig veivalg av skipper Magnus Olsson og navigatør Aksel Magdahl tidlig i etappen har de holdt ledelsen gjennom sørishavet og oppover østkysten av Sør-Amerika.

Det er stor kontrast mellom lavtrykkene og stormene i sørishavet og høytrykkene oppover mot Rio. Det må være rimelig tamt å drive rundt i lite vind og snart tom for mat.

Magnus Olsson snakker litt om hvordan han takler kjedsomheten etter noen-og-tredve dager ute sjøen.

På fredag var jeg med på den siste regattaen for i år. Det var en nattseilas som gikk i mørket. Det er skøy å seile gennaker i mørket. Siden Pulverheksa ikke var med mønstret jeg på Ashiki, en annen av CB365'ene i Bodø. Det var moro og en fin seilas, men det er litt forvirrende å komme ombord i en ny båt i mørket. Det er litt vanskelig å vite hvor ting er.

Men da kan det virke som det er slutt på seilingen. Dette betyr at jeg har pakket sammen seilklærne mine og pakket frem skiklærne. Skifte av ham der altså. Nå skal jeg sitte i det utstyret og vente på vinteren.

I anledning skiftet har jeg tatt bilde av både sommerhabitt og vinterhabitt.

Fra dette...


...til dette!

På lørdag var vi med på Landegode-seilasen. Det var en utrolig fin seilas. Godt med vind og bra fart. Seilasen gikk fra indre havn i Bodø, via sørspissen av Hjertøyene, ut til Kvitingan ved Landegode og tilbake til mål i Hjertøysundet mellom Store- og Lille Hjertøy.

Vinden var østlig sånn at den var ujevn og med mange kast fra starten i indre havn og langs land ned mot sørenden av Hjertøya. Med tirsdagens broachemaraton friskt i minne fant vi ut at vi sannsynligvis ikke ville vinne all verden på å heise gennaker nedover mot sørenden av Hjertøya. I stedet utnyttet vi vår manøverbarhet til å presse hovedkonkurrenten Ariel, som i det siste har vist storform, opp i vinden sånn at spinnakeren deres mistet vindpresset. Ariel fikk etterhvert dratt noe fra oss med større seilføring. Dessverre revnet forseilet deres på vei tilbake. I tillegg rotet de vel det litt til for seg på det første bidevindslegget tilbake.

Vi klarte ikke å forhindre at at en av de andre konkurrentene, Swai, fikk stikke avgårde. De knotet det til med spinnakeren og veivalget senere så de lå vi omtrent likt med etter hvert. Jeg mener at valg av bruk av spinnaker/gennaker er en funksjon av hva du kan tjene på det i form av båtfart og sannynligheten for å knote det til.

Vi hadde god seiltrim og god fart i båten både ut til Landegode og tilbake igjen som gjorde at vi holdt de fleste motstanderene bak oss. Omregnet slo vi alle med unntak av én, som vant over oss med 12 sekunder på omregnet tid. Vi måtte dessverre slå en ekstra gang ved Hjertøya på vei tilbake så tapte noe tid.

Etter å ha kontrollregnet mener vi at tiden vedkommende fikk var feil og at vi skulle ha vunnet, men jeg har blitt fortalt at vi visstnok skal være gode tapere. 2. plass i dette kollegiet av flinke seilere er en flott bragd.

Jeg er veldig fornøyd med å seile ombord på Pulverheksa. Det er en god båt, en bra skipper og et trivelig medmannskap.

Etter seilasen innvilget jeg meg en tur på Velværeavdelingen i Bodø Spektrum for å pleie en kald kropp, muskler og ledd. Herlig!

Les om regattaen hos Pulverheksas gjøren og laden


Illustrasjonsbilde av skipperen fornøyd. Han var også fornøyd i går. Legg merke til det stive gliset! Det vises at han ikke er vant til å smile.

Bildet er tatt av Linda (tror jeg) og hentet fra Pulverheksas gjøren og laden.