Blogzilla

FY for en gøy dag i går Det var en en SUPERgøy dag, men også faktisk den værste dagen i mitt 29 1/2 år lange liv!
Pendelhopping fra Stavnebrua skulle jo være lekings for meg som har hoppet fallskjerm! Nop, d var d ikke D finnes ikke ord på hvor jævli d var Noe sånt kan vel beskrive litt hva jeg følte, men dette må ganges med 45 minutter!!

vi skulle drikke ut Monica i går og med mine gøye påfunn, så var planen å pendelhoppe fra stavne bru, padle nedover Nidelva i små gummibåter til 100 kr stykke spise på Solsiden og ut å danse i nattensmørke så dette sa seg selv at d skulle bli en bra dag og før alt dette fikk Monica en aromamasasje på 1,5 time, digg

Monica var helt sinnsyk på å hoppe , da hun fikk vite hva som skulle skje oppå brua så d ut som hun fikk steinansikt hun bare gjord alt hun skulle som en maskin, pendla ned under bru, balanserte over til andre siden på stagene under og så bortover langsmed utsiden av brua, så var d bare å mota hoppeinstrukser, og vips, MOnica hoppa!!! Vi som sto under bru trodde ett sek. at hun skulle dø! og d tror jeg hun følte oxo! Hun falt som ei filledukke de første metrene... helt jævli å se på, så pendla hun under brua og d så helt fantastisk ut!!

så var d min tur, men hva i huleste skal få en til å kaste seg utfor ei bru 21 meter over bakken

jeg var livredd først var d på med seletøyet, så klatre over gjerde til jernbanebrua, i mellom der er der faktisk en liten glippe på en halv meter, så der er det jo bare å rappilere ned å sette seg ned på rompa i løse lufte med 30 meter under deg og litt stål på veien er ikke hverdagskost for meg, allerede her kom første sperre jeg skalv i hele kroppen og høydeskrekken fikk kobla inn. så var d vell nede under brua, der var det skifting av kroker og tau for så å balansere på stagene til utsiden av brua
Rein (som eide utstyre) var helt fantastisk, en så rolig person skal du lete lenge etter, han kom faktisk på delt førsteplass med hoppmestern min Bård Kjos.
så var d bytting av tau igjen og vi er fortstatt 21 meter over bakken og det var påtide å balanser på utsiden av brua bort til hoppstede! og der va det bare å hoppe rett ut! Bre svisj, hopp! da kom angsten, jeg ville helst grine jeg klarte d bare ikke, alle naturens regler strider imot at jeg skal hoppe ned 21 meter ut i løse lufta, alle de millioner av celler i kroppen min jobba i mot jeg var innom alle slags følelser :clown: men jeg klarte d ikke!
etter 45 minutter måtte jeg prøve noe lurt det måtte jo være enklere å henge 21 meter oppi lufta etter brua og bare sleppe seg enn å hoppe rett ut Ikke f... om d var! noe så dumt! att jeg ikke kan lære !!?? så der hang jeg i mitt værste mareritt etter fingertuppene, der var ingen vei tilbake, jeg sprella og skrek, fikk panikk og etter over to minutter måtte jeg bare innse at slaget var tapt og at jeg ikke kunne pine meg selv lengre jeg slapp! og FY! så gøy!! d var helt !

så var det bare oppturen, bli dratt opp, klatre opp samme turen som jeg kom ned, men nå med enda større skjelvinger enn før . etter meg kom Mario og sofi, tøffe jenter som hoppe som om de gjorde d hver dag

etterpå hadde vi værdens koseligste tur nedover elva, kongevær og kjempe digg, adrealine fikk roa seg og hvilepulsen var tilbake