... Lola Loopylou

Skjorter. Bluser. Skjørt. Klær som må strykes. Klær som er helt utenkelige å kunne bruke uten at de er strøket først. Og når de først er strøket, ser de ut som at de kommer rett fra butikken. Som om de var flunkende ny.

Når jeg stryker får jeg mest lyst til å spare klærne, istedenfor å bruke de. La de henge inni klesskapet i all sin stivhet, for når jeg da åpner skapdøren, da VET jeg at de er der. Klar for å skinne i et jobbintervju, på et foreldremøte eller bare på en helt anminnelig formiddag hjemme. Sånt blir jeg avslappet av. (Er det nå jeg skal vurdere å legge meg inn på Østmarka?)