... Lola Loopylou

På andre sida av jordkloden ligger noen og soler seg og bekymrer seg over virkestoffene i solkrem, tidevannet og om de får i seg nok proteiner.

Sosiale media, tabloide media, media-media her i nord- alle snakker om det samme. Brrrrr hvor kaldt det er, huff og huff, strømprisene, piggdekk, strøing, måking, et cetera. Vi bor i et land hvor det er en form for nasjonal tilhørighet i denne kollektive gnålinga om været. Som om det var et sjokk at vinteren kom tilbake hvert år.

Her er det noe jeg ikke forstår. Vi, som er et relativt opplyst folkeslag, jamrer og fortviler over noe som man faktisk ikke kan gjøre noe med.
Teknologien har riktignok kommet langt, men vi har ennå ikke funnet opp noe som kan styre værforholdene. Inntil det eventuelt skjer, foreslår jeg at vi slår oss til ro med akkurat det.

Jeg for min del liker vinteren. Den er majestetisk, vill og vakker. Den kler husveggene med krystaller og kamuflerer søppel, eksos og asfalt under det store hvite, og lar oss tro for en stakket stund at det finnes stillhet og ro- til og med midt i byen. Finnes det for eksempel noe deiligere enn å komme hjem etter en hel dag på ski eller brett i fjellet? Bygge snømann med barnet sitt, lage snølykt, snøengler, snøhule- ja lista med forslag er en eneste stor klisjè, jeg vet- men du skjønner hva jeg mener? Innerst inne, liker vi jo vinteren litt likevel?

Jeg tror ikke menneskene på Hawaii eller i Australia nødvendigvis er noe lykkeligere, selv om de lever et helt liv uten å ha noe forhold til minusgrader og isholke. Jeg tror vi alle stiller likt. Det er kanskje mere intressant hvordan man forholder seg til de forutsetningene man har, som kun egentlig er helt og holdent opp til en selv, åssen man definerer. Skal man hige etter gresset på andre sida av gjerdet, år etter år? Eller skal man ta tak i utfordringene og finne ut hva man selv kan gjøre for å ha et godt liv på tross av kulde og mørke? Eller er det mere fristende å vente på at værmaskinen skal finnes opp, eller at det pluttselig skal oppstå et mirakel som gjør at vi får det samme klimaet som Hawaii?

Jeg har en mistanke om at hverdagen uansett kommer til å tutle og gå videre. Verden også, for den saks skyld.