My Opera is closing 3rd of March

... Lola Loopylou

Kjøttet og meg

, , , , , , ,

Jeg har aldri vært noe særlig til kjøttspiser egentlig.


Fra jeg var tjue til tjuefem var jeg vegetarianer, rett og slett fordi kroppen min trengte en forandring. Da jeg kuttet ut kjøttet, skjedde det mye- men det beste var at jeg gikk ned i vekt og fikk MYE mere energi. Smaksløkene mine forandret seg, jeg lagde mye mer mat hjemme, og det ble mye vanskeligere å impulskjøpe junkfood for eksempel. Jeg begynte å spise kjøtt igjen da jeg var 25 år gammel, først og fremst fordi jeg hadde lyst på kjøtt, men også fordi jeg følte det var på tide å "gå videre" nå som kroppen min var i harmoni og alt var såre, såre vel.

Nå, åtte år etter, med familieliv og mye hverdager, er jeg godt innarbeidet med kjøtt som en sentral ingrediens i kostholdet. Men jeg trives ikke med alt kjøttet, føler jeg blir trøtt og slapp av det. Føler også at forbrenningen er gått ned, på tross av at jeg er mye i aktivitet. Det er på tide med en forandring igjen, derfor er planen å ta bort kjøttet på nytt. Denne gangen leker jeg faktisk med tanken på å ta bort melkeprodukter også. (Jeg er laktoseintolerant, så å fjerne melkeproduktene er strengt tatt noe jeg skulle gjort for lenge siden.) Men Rom ble ikke bygd på en dag, derfor starter jeg i det små. Siden det å kutte ned på kjøttet er en personlig avgjørelse, har jeg begynt å fjerne kjøttet fra frokosten og lunsjen min. For å unngå sultfølelsen, lager jeg varm mat, og jeg lager den fra bunnen av.

Trikset er å venne seg, sakte men sikkert, på vegetariske alternativeri hverdagen. Bytte ut litt her og der, få inn flere belgfrukter, rotgrønnsaker, nøtter, bytte ut pasta og ris med bulgur, couscous, fullkornsprodukter og så videre.

Fortsettelse følger!

Gulrotsuppe med laktosefri lettrømme


Stekt ris med broccoli og kidneybønner


Stekte soyaboller med grønnsaker


Bananchips


Physalis


Fruktsalat

Sokker og gramatiske metaforerJulesveisen!

Write a comment

New comments have been disabled for this post.