... Lola Loopylou

Vekkerklokka ringer. Det går i døra, for kjærest må ut å måke bilen. På nattbordet har han satt fram en stor kopp med rykende varm kaffe til meg. Bulldoggen hopper opp i senga og sovner umiddelbart opp-ned, slik at alle rynkene trer seg nedover hans eget fjes. Hvordan dyret klarer å puste under alt ansiktsflesket, er meg en gåte.

Jeg tar en slurk kaffe og kjenner at øyelokkene sakte, men sikkert tar kraften til å åpne seg, fra det sorte gullet. Sakte men sikkert. Så kommer barnet springende inn i bare nattkjolen, med brødskive i hånda og melkebart på overleppa. Jeg hører pipete stemmer og trallende vignetter pumpe ut av teven fra stua. Det er NRK Super for alle penga.

Det snør, mamma! Det snør!

Utenfor vinduet er det en hvit vegg. Det rører seg og langt der inne i snøføyka skimter jeg lyden av brøytebilen og morrasrushet fra bilveien. Barnet mitt lukter babyshampo og prim i skjønn forening. Hun badet i går kveld, og jeg reflekterer kort over hvor fantastisk fint hår disse små har, helt naturlig og glansfullt sprettende. Jeg tar en kaffesurk til.

Hva om jeg kunne fly. Hva om jeg kunne hatt barnets energi for kun en dag. Da hadde jeg pusset opp hele soverommet selv. Fått inn drømmegarderoben med plass til alle de vakre kjolene mine. Da hadde jeg fått opp skohylla og veskehylla. Da hadde jeg sikkert tapetsert hele rommet i løpet av en time eller to.
Åh. Hvor jeg gleder meg til å få opp gulltapeten min. Tenk hvor fint det blir når vi får pusset opp. Tenk hvor lekende lett det blir å stå opp og finne dagens antrekk.

Montro åssen man skal kle seg i uværet. Montro åssen jeg skal klare å dytte barnevogn, montro om det er brøytet i det hele tatt, langs fortauene.

Nei. Ikke i dag. I dag blir vi hjemme. Så får snøføyk være snøføyk. La verden fare forbi! Det er fredag, og med andre ord; helg.
Så tar jeg en kaffeslurk til og lener meg tilbake i dyneinfernoet med hunden som snorker og barnet som pluttselig har bestemt seg for å hoppe opp og ned mens hun synger sin egen versjon av Verdens beste Karlson.

I dag blir det omelett til frokost. Men ikke heeeelt ennå. Mens barnet har sprunget tilbake på stua og er fullt opptatt med frokost og tegnefilm, tar jeg meg friheten til å se i taket og fundere litt lengre!