... Lola Loopylou

Det kiler i øyelokkene. Bak gardinene sprenger noe på, og de er pluttselig blitt gjennomsiktige siden sist. Det er noe der. Noe som vil ha tak i meg.
Jeg åpner øynene. Det smeller i et stillestående fyrverkeri og jeg tar et halvt steg tilbake, og må blunke noen ganger for å restituere synet mitt. Der borte, ved åskammen. Ja der ja. Der er den.

Selveste sola har bestemt seg for å komme ut av vinterhiet sitt og avlegge oss et besøk. Herregud som den skinner. Herregud hvor lett og luftig alt pluttselig ble. Farger. Idèer. Morsomme ting. Fine ting. Ting jeg ikke har tenkt på før. Oj oj oj, jeg trenger kaffe, solbriller og noe å notere på. Hodet mitt er hovedgaten under karnevalsparaden i en storby. Øynene mine er vinduer på et gigantisk romskip. Hendene mine er kraftledninger som spreller i løse lufta. Jeg sitter på en kanon og langt der framme ligger vidunderlandsbyen med svar på alle drømmene og håpene og planene. Jeg tenner lunta og flyyyyyyyyyyyyr avgårde.