Skip navigation.

Inkku

INGUNN FRISTAD

Summertime!




Feriens første uke er avviklet, dog ikke helt uten fysisk arbeid: Fjelltur med mamma, slåtten på Eimind og Storehesten opp.

I forhold til vanlig har jeg trent nokså lite de to siste månedene, så man kan vel si at jeg la opp sesongen “på topp”. Trening er derfor nokså hardt fysisk arbeid for meg akkurat nå, når formen daler for hver dag som går…

Shortly in english: holiday, pregnancey, -life is over...no, no! :wink:

Litt over 16 uker inn i ruginga av et lite krapyl kan jeg godt si at det ikke bare har vært fryd og gammen, i alle fall ikke måned nummer 2! Målet mitt var NOM, og i april gikk alt etter planen, både teknisk og fysisk, men den store kvalmen satte inn den 1.mai, og jeg led meg gjennom en måned med hele-dagen-krapula-lignende-tilstand (som på godt norsk kalles bakrus). Nam nam!
Fysisk var det full stopp, med ekstrem stor sovetrang, tissetrang, og nei-til-å-løpe-fort-protester fra kroppen. Jeg gjorde et iherdig forsøk på NOM-testløpene, men reagerte med sterk kvalme og ikke å få sove etter middeldistansen og skjønte at det ikke var forsvarlig å presse kroppen. Det ble derfor ei heller Jukola-tur for meg, for første gang på 10 år. Trist! Fra å være i bra form trenge jeg så noen uker å bli vant med den nye situasjonen, men er nå mer komfortabel med både stor matlyst (om alt som ikke er sunt-lyst kan kalles matlyst), magespreng og puppespreng!

Den godt planlagte datoen er rundt julafta…stakkars unge!

Våren har også gått med til Koster-turer, sol, grilling&bading, og skoleavslutning. Og en uke på Vestlandet med sol og blå himmel som start på ferien. Heretter venter Finlandstur, sveitsalper, sørlands-roadtrip, ultralyd, og en ny vestlandstur. Ferie fryder!

Trening og sommeravslutning med UFO


koster-sommer




Ingen sommer uten solnedgang på Eimind!

Skotland neste...

Våronna skal inn...


På vei for å bestige Storehesten (motbakkeløp, fjorårets NM-bakke), mamma- og pappa-Fristad i bildet


Nesten på toppen


På toppen...etter noen timer mer brukt enn kenyaneren som vant løpet!



Ingunn reddhare og badenymfa mamma

To bra resultater, men to dårlige avslutninger


Bilde: http://picasaweb.google.no/monicameum/LRdagskjappen2009ForLPerne#5331274807195618482

This weekend I ran Lørdagskjappen (middledistance in Moss) and Smaaleneløpet (Chasing start in Spydeberg), which again was successfull when it comes to results. A way too long story -only for those who is very interested abt the races- u can read below, but in english I will just summarize it shortly by these words; good results (3rd and 4th), partly very good performance but both days I didnt manage to "do it" all the way to the finnish. Saturday I was beaten with almost 4 minutes by Marianne A who says she ran a good race (phu), sunday I had to let 3 young girls in front of me in the end. But after all, I am (still) on the right track... My breathing also felt a bit better than last weekend, which means I could run a bit faster. Sami did some mistakes, but an ok performance on saturday, ending 10th in H21Elite. He had other plans than orienteering on sunday, so no start-time for him yesterday.

Middeldistanse lørdag (Lørdagskjappen) Resultater Lørdagskjappen

Jeg åpnet igjen i tolig tempo, og det er også her jeg taper noe tid til bestetidene, men løper stabilt teknisk fram til runding. Det er krevende teknisk, men utrolig morsomt. Taper mest tid fra 8-9.post da tempoet rett og slett er FOR lavt. På 9.post tar jeg igjen Marit Kahrs, og teknisk begynner et mye lettere part. Marit løper fort, og jeg lar meg påvirke istedetfor å fortsette i mitt fine trav. Ved runding peser jeg noe etter luft, men høre positivt at jeg ikke er så veldig langt bak Marianne A.

Siste runden begynner derimot tempoet å bli noe tøft for lungene mine og jeg klarer ikke å holde fokus på kartet. Jeg får i tillegg en juletre-gren i begge (!) øynene og ser ingenting i flere sekunder. Fokuset er da helt andre steder enn flyt, og jeg løper uselvstendig og dårlig teknisk på slutten. Takk for at Marit var i nærheten! På den siste 1,5 km taper jeg nesten 3 minutter i løpstid. Urutinert! Det hjelper ikke alltid å fylle gammel :wink: Jeg tar med meg en supergod plassering og en stabil og god første halvdel i et krevende terreng.... Løypa var krevende og tester den komplette o-løperen, så all skryt til arrangørene!

Jaktstart søndag (Smaaleneløpet) Resultat Smaaleneløpet Chasing start

Ida B har tegnet inn veivalgene våre (rød strek), jeg har ført på der jeg har løpt noe avikende fra gruppa (grønn strek).

Dagens løp var jaktstart med basis i gårsdagens resultater. Marianne A startet ikke, men dermed var vi en gjeng som gikk ut med tettere mellomrom. Jeg ar veldig usikker før start på om jeg i det hele tatt skulle løpe fort, da beina føltes veldig trøtte og pusten tung allerede på opparminga. Jeg bestemte meg for å åpne rolig, prøve å holde et stabilt tempo som lungene mine ville klare- altså runt 75-80% av max, men se hvordan tempoet ble når klynga var samlet- noe jeg regnet med i ville bli, og prøveå ORIENTERE meg med så lenge som mulig.

Short version: klyngeløping, rykk og napp men rolig tempo til 12.post og tour-de-france (vi byttet på å orientere) deretter noe raskere, jeg pesende etter luft,konsentrasjonssvikt, fatal miss på slutten. Tapte i spurten. Men det positive: teknisk trygg den føste delen, følte jeg hadde litt overtaket her, og kroppen føles fysisk generellt i veldig bra form! Dette ser ikke så ille ut...!

Long version:
Allerede på 1. post var Ida og Kine H (gikk ut 20 sek bak meg) sammen. Heidi B løp hadde et forsprang på 1. minutt. Fram til 2. post ledet jeg an tempoet, mens til 3.post ville de to jentene løpe fortere. Jeg ble litt hengende bakpå, men tenkte at om jeg bare klarete å være med fram til åspartiet og dermed mer kartlesing så kunne jeg klare å være med en stund. Dette klarte jeg, og oppe på åsen roet tempoet seg betydelig til mer behagelig, og jeg orienterte meg opp i teten igjen, morro. Det gikk litt i "rykk og napp" som Ida B sa intervju etterpå. Jeg såg ikke ryggen til Heidi før mot 8. post, noe som også tyder på at farten kanskje ikke var noe høyere enn det man kan klare å holde alene. Tre sammen pleier å løpe fortere enn en alene. Etter dette løp vi stor sett sammen, men noen ulike småvarianter. Det fine var å oppleve at alle var PÅ tekniske, og orienterte selv, ingen ville "henge bak". Til 10. post løp vi alle noe ulikt gjennom (gjennom!!!) det grønne, men ar samlet inn i posten. Til 11. prøde Kine å sette opp tempoet noe, om gruppa delte seg i to, jeg og Kine, og Ida og Heidi. Jeg og Kine tok en litt mer rett på varient (se grønn strek) og vi fikk et lite forsprang inn i posten. Mot 12. post fikk jeg dog merke at tempoet ble noe satt og og lungene fikk problemer i den slake oppoverbakken. Jeg satte derfor bevisst ned tempoet, og Kine sleit tydelig litt med orienterig, så inn mot posten var vi igjen samlet alle fire.


Ut fra 12. post var jeg først, og bestemte meg for et rett på veivalg, og Kine og Heidi drar også rett på. Etter vel 100 m ser jeg ekstra nøye på kratet ogombestemmer (!) meg- noe jeg lærte som nybegynner at slikt skal man aldri gjøre (fy,fy), og drar tilbake på stien for å løpe sti-veialg. Ser at Ida har gjort det samme og satt opp tempoet. Får dermed slite litt for å ta igjen henne, og bruker dermed litt vel mye lungekapasitet, noe jeg i stor grad må betale for litt senere... Inn mot posten møtes i alle fire igjen, men jeg henger nå litt heseblesende bak klynga, som også nå har satt opp farten. Vet vi nærmer oss slutten a løypa og prøver, til tross for at jeg vet jeg bør roe ned og heller konse om eget løp, å henge med så godt jeg kan. Dette klarer jeg til 15.post, men så er det også slutt.

Mot 16 og 17. post sliter jeg skikkelig, og må gå for å det hele tatt klare å få inn noe oksygen i lungene, men her drar også Kine og Heidi altfor langt til høyre (17.post) og jeg ser mitt snitt til å "gå" forbi de. Ida har dratt opp rett i posten, og får da et lite forsprang. Det går fortsatt sakt mot 18.post Jeg er ikke helt sikker inn i posten og får en ørliten bom. Heidi har da tatt meg igjen. i løper ulikt ut fra posten, men er sammen igjen på åsen rett før post 19. Da gjør vi begge skrællen, jeg er supersikker på at jeg går rett, men har ikke sjekket retning i det hele tatt og ender altfor langt til høyre. Ser stien, men klarer ikke å skjønne helt hvor jeg er. Ikke ser det ut som Heidi klarer det heller. Jeg skjønner at jeg er for langt til høyre og drar opp igjen i lia for å prøve å ta meg inn, men lett er det ikke. Til slutt tar jeg meg inn og finner posten, rett før Heidi, og Kine, som tydeligvis fikk en større bom tidligere kommer også inn i åosten samtidig. Vet dermed at det blir en fin duell mot mål. Jeg ligger først, men finner ikke noe god trase mot 20.post. Tror jeg tar et bra valg ned trappene mot posten, men begge de to andre jentene har funnet en bedre trasé, og stempler i god tid før meg på posten. Inn mot mål må jeg kaste inn håndkleet og infinne meg med en 4. plass. Bommen på slutten kostet over 2. min, og Ida gjorde en imponerende avslutning og fikk en klar vinst. Jeg må likevel ta med meg det positive...
July 2009
S M T W T F S
June 2009August 2009
1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30 31