Inkku

Resultater Norwegian Spring

Etter å ha vært i veldig bra form i påska,og kjent følelsen av overskudd igjen hadde jeg forventninger om å kunne gjøre en god jobb på Norwegian Spring. Helgas konkurranser var uttak til Nordisk, som var vårens store mål. Forberedelsene var gode, men fra onsdag begynte jeg å føle meg mer og mer trøtt og sliten og hadde noe kløe i halsen. Samtidig økte motivasjonen fram mot helga, og det var uaktuelt å bli syk...

Istedet for god-form fikk jeg dog oppleve noe helt annet enn god-form. Jeg kjente allerede under oppvarmingen av lørdagens middeldistanse at ikke alt var som det skulle, men startet med godt mot. Teknikken i fokus. Etter vel en kilometer var jeg helt gåen, beina var blytunge og lungene pep. Marianne A var plutselig oppe på siden av meg, og- forbi i nesten like rask takt. Jeg hadde ikke sjanse å henge med, og det ble vanskeligere og vanskeligere å holde fokus oppe. Ved runding av stadion viste det seg at jeg var noenlunde bra med i konkurransen likevel, til tross for dette klarte jeg ikke å presse mot mål. Marianne løp fra meg med 4 min på slutten, noe som viser at ikke alt er som det skal være. Rimelig skuffet, og enda mer frustrert, og utrolig uforklarlig sliten. Eller kanskje ikke uforklarlig? Enten var dette en reaksjon på vårens for høy totalbelastning, eller jeg er på vei til å bli syk, eller så var det en reaksjon på pollen-sesongen som er i anmarsj. Jeg tenker da på fjorårets EM som endte i trøtthet, rennende nese og til slutt sykdom.

Jeg øynet ennå et håp om Nordisk, og prøvde å legge alt til rette for søndagens langsdistanse. Om jeg brygget til sykdom ville det gi utslag etter lørdagens løp- noe det ikke gjorde. Om det var polenallergien så var det lite å gjøre med det for søndagens løp. Alle bekymringer til siden. Taktikken var å løpe rolig fra start, og finne flyten og så prøve å øke farten etterhvert. Jeg gjorde som planlagt, men hadde ikke sjanse til å øke farten. Etterhvert begynte jeg å kjenne påkjenningen på kroppen, og fikk flere småbommer, gressing i et grøntfelt og mye nøling inn og ut av postene. Dette gikk også ut over makro-delen. ved runding hadde jeg tatt igjen AM Bleken, men mens hun hadde alle poster rett måtte jeg ut på 3 strafferunder og fikk vel 2 minutter tidstap. Etter dette ble orienteringa enda mer hakkete, og gikk på vel 3 min bom tilsammen på siste sløyfa. Raste fra 7 til 13 plass. Ikke i nærheen av NOM-plass...Men å bli 3.reserve er likevel et lite lyspunkt for framtiden.

Så fra toppresultater og god-form til bunn på 5 dager...! Veldig bittert, men jeg kan ikke grave meg ned av den grunn.

Framover prøver jeg nå å trene videre, ta mine anthistamin-piller og fokusere på Tiomila. Forhåpentligvis stiger formen igjen. Jeg drar til Finland for å cheere Sami på de finske-testløpene, og deltar også selv, uten mer ambisjoner enn å finne fram i o-løypa. Så er det TIOMILA og deretter er NM sprint neste mål!