Inkku

...bom, bom, bom!

Min førstesløyfe:


Det er 9 år siden jeg løp hele Blodslitet sist gang, da som junior i tetstriden. Litt ute av trening, kan man godt si. Og en smule skeptisk til lengden. Med rusten teknikk og konsentrasjon begynte jeg med en 2,5 min bom på 1.post. Ikke lærte jeg noe av dette heller, men surret likegodt to bommer til før de 4 første kilometrene var løpt. Urutinert!!! Jeg var over 6 min. bak etter førstesløyfa, helt alene, og måtte le litt av meg selv. Skulle jeg virkelig løpe de resterende 13 kilomtrene? Å løpe alene var iallefall uaktuelt, så jeg speeda opp og fikk tatt igjen klynga foran meg etter en kilomter på 2.sløyfa. Fint å ha noen å løpe sammen med! (Takk til dere det gjelder Etter nok en sløv periode som resulterte i nok en surreklyngebom fikk jeg tatt ut hodet under armen og skrudd på tankene. Nok bomming!

Tanken om å "fullføre eller ikke fullføre" kvernet likevel i bakhodet mot 2.runding. Jeg lesset på camelbacken, vel vitende om at det kunne bli en lang dag i skogen. Litt trøtt i bena og litt lei av å løpe, så jeg la meg bakerst, dunket kneet i en stubbe og renset øyet på en kvist. Farten i klynga dabbet litt av, jeg følte meg plutselig helt ok, beina mine ble piggere og piggere og resten av løypa ble ikke så ille som jeg hadde trodd. Jeg klarte til og med å øke farten og avgjøre spurtoppgjøret! Ikke var jeg spesielt sliten etterpå heller. Merkelig hvordan alt kan snu seg... Neste gang jeg løper o-løp skal jeg iallefall ta fram hodet litt før, og ikke være knekt av lengden på forhånd! Det som ikke dreper det styrker...sa Erik Østli en gang!

Jeg har fullført mitt første Blodslit på 9.år! Et steg framover etter et tungt år! Hva som venter nå vet jeg ikke, men noen forandringer må til...!

Bankett&halloweenfest i Glenneveien;