Theodoxia

Her hevdes det at man kan stole helt og fullt på det Bibelen har som intensjon å formidle. Det vil si åndelige spørsmål om Gud, frelse, evigheten osv. Når Bibelen derimot uttaler seg om historiske hendelser, sted og tidfestelse eller ting som vitenskapen i dag uttaler seg om, kan den ta feil. Med andre ord er Bibelens ord om frelse gjennom troen på Jesus alene, absolutt. Det den derimot sier om hvordan jorden ble skapt eller når og hvordan israelsfolket slo seg ned i Kanaan, er åpent for debatt.
Min evaluering: Fordelen med dette synet er selvsagt at det tillater oss å holde fast på den kristne lære på den ene siden (det åndelige), samtidig som vi slipper billig unna alle angrep fra vitenskapelig hold når det gjelder Bibelens uttalelser om historiske hendelser. Man kan med andre ord både beholde sin tro og respektabilitet. Men det er flere problem knyttet til dette synet også. For det første er det svært vanskelig å skille historie og teologi fra hverandre i Bibelen. Mye av Bibelens teologi presenteres jo gjennom historiske fortellinger. Man kan f.eks. ta fortellingen om utgangen fra Egypt. Gud presenteres som en Gud som dømmer farao og Egypt gjennom en rekke plager. Hvis dette faktisk skjedde, forteller det oss noe om hvem Gud er. Skjedde det ikke rent historisk, er det plutselig svært uvisst hva forholdet mellom denne historien og Gud er. For det andre så er ikke den typen dualisme (skille mellom åndelig og historisk sannhet) karakteristisk for hebraisk tankegang. Snarere tvert i mot. Jødisk åndelighet ser det åndelige og materielle mer under ett. Dvs. at sannhet for en Bibelens forfattere nødvendigvis er knyttet til historien. Noe er sant fordi det har skjedd i historien. Gud er en frelsende Gud, fordi han fridde Israel ut av Egypt.
Konklusjon: Dette synet virker etter min mening konstruert for å forsvare troen fra rasjonalismens og vitenskapens angrep, uten å ta på alvor verken Bibelens selvforståelse eller troen på at en allmektig Gud står bak.