oldenbloggen

trenger å passes på. Denne er fra siste verdenskrig. En amatør har fra tid til annet kastet seg fryktløst ut i snekkeryrket, med vekslende hell. Men et påbygg klarte han å få til.

Samt et nytt uthus.
Denne sommeren er det foretatt en ansiktsløfting uten at amatøren har fått slippe til. Nytt tak både på hytta og uthuser. Ny platt forran (mot vest) og på tverrsiden (mot sør).

Alt er ikke på plass enno, men skulle det vise seg at den tradisjonelle høst-samlingen av dugnadsfolk skulle falle på plass, kan mye gjøres.

fikk vi de første dagen på caminoen.
Tungt å gå i slik gjørme når stien går oppover, tildels bratte skråninger.Det tipset vi fikk av en tidligere vandrer, var å ta med sandaler å gå i. Han hadde vil gått caminoen noen måneder senere, når solen stekte som verst og alt var tørket opp. I april er været her som i Norge noe ustabilt, med regn og lave temperaturer.

Men vi kom opp til toppen, noe sliten, men fortsatt ved godt mot.Et følge som hadde gått her før oss,hadde vært bedre skodd. Kanskj dette er en ide for nest camino ? Rolf

er det ikke så mye av her i huset, men en aktivitet har gjentatt seg i de siste ca 25 år sammen med et søskenbarn av Liv. Vi lager mårpølser. En tradisjon som Liv har tatt med seg fra sitt hjem.Oppskriften selvfølgelig hemmelig, men noe kan jeg røpe.
Det bjegynner med innkjøp av oksekjøtt, svinekjøtt og spekk. Dette kjøres gjemmom kværna. Så kommer det som er hemmelig. Flere typer krydder knaes og eltes inn i kjøttdeigen for hånd (bilde 1).Deretter blåser man opp grisetarmer (bilde 2).Tarmene trees inn på en trakt på kværna. Den krydrete deigen kjøres gjennom kværna og inn i tarmene,som deles opp passende størrelser med hyssing. Pølsene henges så opp til tørk på loftet. Der henger de i ca 2-3 uker sammen med ribba som for anledningen er satt inn med salt og pepper (bilde 4).Dette sammen med hjemmelaget scherypudding er vår middag julaften.
Rolf.

Enda en compost-componist lenker seg til camino-bloggen.