oldenbloggen

er trivelig. Både ute og inne. I dette herberget hadde de ikke brydd seg med å mure opp en peis.Løsningen var her en tomt 200-liters fat.[ Vi ankom herberget litt frosne og våte. Det viste seg at vår eneste mulighet for å få tørket å varmet oss, var denne innretningen. Etter endel venting kom det fart i saken. Bestyreren stablet tønna full med 60 cm-ers vedkubber, skvettet innpå en flaske med tennvæske og satte ei fyrstikk borti. Det vart bål, ja. Varmt ble det også, i en sirkel på ca 3 m forran "peisen". Hvor lenge blekket i tønna holt før det ble brennt hull, vet jeg ikke. Kanskje dette heller burde vært en utepeis.
Det kan også nevnes at herbergets rom var små, med køyer på hver side av døråpningen, tre i høgda. Det var ingen dør til rommet.
Rolf