Språksveip

Redaktør Astrid E. Kleiveland i Norsklæreren spurte Hildegunn og meg om vi ville bidra med artikkel i tidsskriftets høstnummer om grammatikk. Selv om vi allerede hadde mange skriveprosjekter i sommer, takket vi ja. Vi følte oss kanskje litt smigret over forespørselen, og vi mente faktisk at vi burde posisjonere vårt grammatikksyn i dette forumet når anledningen bød seg. Det er et nokså begrenset antall tekstforskere som har grammatikk/tekstlingvistikk som analyseverktøy i arbeid med pedagogiske tekster.

Tittel på artikkelen ble ”Grammatikken i bruk – i arbeid med tekster”. Her er artikkelen.

hm

er grammatisk sett et pronomen – nærmere bestemt 1. person flertall. Semantisk sett fungerer dette pronomenet som et uttrykk for et fellesskap – et fellesskap bestående av minst to, men ofte bestående av flere; en familie, en vennekrets, et politisk parti, en menighet, et idrettslag eller andre grupper. Etter 22. juli mener mange at vi har fått et nytt ”Vi”. Nasjonens vi-følelse er styrket og endret. Stoltenbergs og andres handtering av massakren på Utøya og bombeangrepet i regjeringskvartalet er applaudert av et tverrpolitisk Norge – av et norsk ”VI”. Vi skulle møte terror og antiislamisme med mer demokrati, toleranse og åpenhet. Plutselig var vi alle AUF-ere, inkludert Siv Jensen. Det kan se ut som nasjonen Norge er styrket, at vår nasjonale identitet er sterkere, og det korte ordet, pronomenet ”vi”, er det språklige uttrykket for dette.

Forfatteren og musikeren Pedro Carmona-Alvarez forteller i Klassekampen om sine erfaringer som innvandrer i Norge. Siden han kom til Norge i 1983, har han konsekvent brukt pronomenet ”dere” når han har snakket til og om nordmenn. Pronomenet ”vi” var ikke hans ord. Det er blitt annerledes etter 22. juli 2011, forteller han. Han beskriver 22. juli både som en personlig og kollektiv opplevelse. Nå føler han seg som en del av Vi-et.

I denne bloggen har vi kommentert pronomenet ”vi” ved flere anledninger, særlig i forbindelse med statsministerens nyttårstaler. Vi har både kvantifisert og kommentert hyppigheten av dette pronomenet i hans taler – og konkludert med at det var viktig for en statsminister å uttrykke vi-følelse ved et nyttårsskifte. Vi synes vi har fått flere argumenter for å bruke funksjonell grammatikk i analyse av språkbruk…

hm

mangler når mennesker, som var berørt, blir bedt om å beskrive opplevelser og erfaringer fra den ufattelige tragedien som skjedde denne skjellsettende datoen i vår historie. Det er påfallende mange intervjuobjekter som sier de ikke finner ord, ikke har språk, til å beskrive grusomhetene på Utøya og/eller i regjeringskvartalet. Det gjelder folk som har opplevd grusomhetene, vitner og pårørende. Det norske språket har ikke presise uttrykk som dekker dette virkelighetsområdet. Dette er i og for seg ikke så overraskende, da hendelsene representerer et stykke virkelighet vi som lever i 2011 aldri har opplevd eller vært vitne til. Hendelsene er forferdelige, uvirkelige, ufattelige, ubegripelige eller uforståelige, ifølge politikere og fagfolk. Det blir interessant å se om ettertiden oppfinner nye ord og etter hvert begreper for 220711-massakren…

Det er interessant å observere at flere TV-programmer og radioprogrammer snakker om viktigheten av ordene, uttrykkene, metaforene og begrepene som har farget og formet virkeligheten etter massakren.

hm

Et merkelig ord. Jeg begynte å fundere på dette lille ordet etter en omgang med programmet ”20 spørsmål ” på NRK. Der var stikkordet HUK - og så vel Knut Borges innledende opplysninger som kommentarer og svar underveis var knyttet til fenomenet ”å sitte på huk”. De var også innom stedet HUK. Selve hovedordet, HUK, ble verken kommentert eller definert. Derfor måtte vi hodestups inn i alskens ordbøker. Og naturlig nok, ordet betyr vinkel, hjørne, krok. For eksempel heter den ”huk”, den kroken eller haken som brukes ved lasting og lossing. Vi kan også merke oss ”gapahuk” – en enkel hytte med tre vegger. Man kan også sette seg inn i en huk(k)for å skjerme seg mot vinden, for eksempel et vinkelhjørne av huset. Slektskapet med det engelske ”hook” er tydelig. Forbindelsen til ”hockey” (kølle som en krok?) og ”hooker” (??) virker også naturlig, men ordbøkene gir ikke klare svar her.

Hildegunn

Metaforene i språket er viktig, særlig de som får en til å assosiere, tenke og reflektere. Man hører ikke så mange nyskapende og originale metaforer i hverdagsspråket. Det er gjerne innen det poetiske språkdomenet metaforene oppstår, der de også utgjør en vesentlig del av språkinventaret. Å skape og bruke metaforer er en nokså spesiell språklig praksis. Man overfører betydningen av ord eller uttrykk fra ett felt til et annet, for eksempel fra noe menneskelig til noe ikke-menneskelig eller omvendt, og vi kaller dette som kjent overført betydning. I dagligspråket kjenner vi døende metaforer som "tida går", "stolfot" og "bordfot". Rolf Jakobsen nyskaper språket via metaforen "skrivemaskinenes stormvær i rummet", der han overfører naturkrefter til et kontormiljø for å gi leseren en følelse av travelhet.

I dag hørte jeg Odd Nordstogas "Min eigen song" på radio med tekst av Ragnar Hovland. Jeg fornemmer i deres samarbeidprodukt en spennende miks mellom norsk tradisjonsmusikk, kanskje med etikketten "roots", og nordvestlandsk lyrikk av ypperste merke. Den gamle rockeren, poeten og litteraten Ragnar Hovland har funnet et åndelig fellesskap med den urbane og rustikke telemarkingen, Odd Nordstoga, som bor på Lambertseter i Oslo og tviholder på sin bunadsdialekt fra Telemark. De to kunstnerne spilte for et par år siden inn plate sammen. De plasserer seg i en musikktradisjon med intertekster til Ivar Åsen, Åsmund Olavson Vinje og Bob Dilan og mange flere. Slike gutar står ikkje med huva i handa. Det syns jeg er bra.

Da jeg i dag på nytt hørte Min eigen song, var det elementer i teksten som fikk meg til å assosiere og reflektere, særlig metaforen "melankoliens avenyar". Ragnar Hovland har gått til språkdomenet transport, som blant annet inneholder landeveier, stier, gater, motorveier og avenyer, for å klargjøre og billedliggjøre det uoversiktlige og vanskelige emneområdet, melankoli. Det er greit å vite at det finnes retninger og referansepunkter, til og med større avenyer innen dette feltet. I neste sang overfører muligens Hovland vokabular fra GPS'ns digitale vokabular for å vise oss hvordan vi kan orientere oss innen melankoliens irrganger...

Her er videoen.

Harald Morten