Hvordan mennesket kan vite noe men samtidig ikke vite det...
Monday, 4. January 2010, 12:09:22
Hørt om fortrenging?
Vi skaper det og bekrefterer dets eksistens idet vi benekter det. Fortrenging skjer ikke bare på det personlige plan. Det skjer også kollektivt i samfunnet.
Sitat fra studentsidene på uib.no :
– Det er vondt å erkjenne at en selv er medansvarlig for å ødelegge verden. Da er det langt lettere å ikke tro på sammenhengen, sier Stoknes. Han sammenligner situasjonen med røyking. Røykere vet at det de gjør er kreftfremkallende. Å vite både at man røyker og at røyking er skadelig samtidig, utgjør en kognitiv dissonans. Dette er et ubehag man ønsker redusere. Det enkleste er simpelthen å ikke tro på det. Når mange nok ikke tror, påvirker man hverandre i fellesskap og bekrefter en kollektiv kulturell benekting. Og dette har vi gjort i uminnelige tider.
– Alle kulturer er tuftet på visse former for kulturell benekting. Antikkens grekere mente at alle utenfor Athen var barbarer. Vi tror at vi kan leve som vi vil uten at det har noen konsekvenser. Mennesker er fullstendig i stand til å vite noe og ikke vite det samtidig. Dette er paradoksalt og underlig, men dessverre helt normalt, sier Stoknes.
Mennesket er et fantastisk kreativt og intelligent vesen, men mennesket er også fanget i sine egne begrensninger. Kognitiv dissonans oppstår når når det er uoverensstemmelser mellom ens holdninger og ens handlinger. Det gir ubehag å vite at en gjør noe som er imot ens egne overbevisninger. Men siden det ikke er mulig å endre en handling som allerede er gjort, blir det lettere å justere overbevisningene istedenfor. Dette åpner for at en kan fortsette å utføre handlingene uten å føle særlig ubehag. Dette er typisk i situasjoner hvor man finner unnskyldninger for seg selv når en har gjort noe som i utgangspunktet var uakseptabelt.
Men det blir litt enkelt å si at man alltid gjør dette. Alle gjør det nå og da men det er ikke alltid vi gjør det. Det går an å gjøre bot for en uakseptabel handling. Det er viktig å huske at man har et valg og at man må tro på at ens egne handlinger betyr noe. Hvis man sier til en røyker at han/hun kommer til å dø en pinefull død pga røyking, vil vedkommende bare fortrenge det. Et slikt utsagt gir ikke rom for troen på at en kan endre sin egen skjebne. Ethvert forsøk vil da være håpløst.
Sitat:
- For å nå gjennom til befolkningen mener Stoknes det kan være nødvendig å spille på frykt siden konsekvensene er så alvorlige, men han advarer mot at fryktkortet også kan ha uheldige effekter. Hvis man spiller dette kortet for sterkt og samtidig utelukker muligheter for adferdsendring, kan det virke mot sin hensikt og på sikt reversere holdningsendringen.
– Følelser driver holdninger, og man må kommunisere på affektivt vis dersom holdninger skal endres. På kort sikt kan det være både riktig og nødvendig å spille på frykt. Men hvis ikke det ikke foreligger enkle løsninger som gir folk mulighet til å få en utløsning for frykten, kan det komme en backlash-effekt, sier Stoknes.
Han mener forskere må slutte å gjemme sine egne følelser bak tall og fakta. De bør heller inkludere affektive elementer i kommunikasjonen og vise folk at dette temaet angår dem personlig og emosjonelt. På samme vis må politikere kutte ned på tekniske vendinger som «kostnadseffektivitet » og «sektorovergripende virkemidler» og heller fortelle meningsdannende historier om hvor samfunnet er på vei. De må også gi folk anledning til å engasjere seg i meningsdannende og holdningsskapende symbolske aktiviteter.
– Da vi i fjor slukket lyset i en time, var det mange som innvendte at man knapt sparte inn fjerten av en terrawatt/time, men de glemmer den psykologiske effekten av å la mennesker engasjere seg i en meningsfull handling, sier Stoknes. Gisela Bøhm deler denne oppfatningen.
Vi favoriserer rasjonell tankegang her i vesten. Paradokset er at uansett hvor rasjonell vi blir så styres vi først og fremst av umiddelbare følelser. Det bevises gang på gang. Virkemidler som baseres på fremkalling av følelser og emosjoner sees på som noe lavt og lite stuerent. De spiller på våre mer dyriske og primitive sider (som reklame ofte gjør). Men hva sier det om oss egentlig? Når de rasjonelle argumentene (som er overkonstaterte i dette tilfellet) ikke er nok til å endre atferd?
Vi er nødt til å "lures" til å gjøre det vi alle egentlig mener er det riktige? Det er jo helt absurd egentlig!
Denne "slukke lyset i en time"-handlingen handlet ikke om å spare strøm.... Det er idiotisk å tro noe sånt. Det var en statement om at vi anerkjenner sannheten. Det triste er at det i mine øyne var skammelig få som anerkjente den.... Folk er så raske med å si: Pøh! Det har INGENTING å si fra eller til...
Men det har ALT å si... og jeg håper flere vil forstå det fremover. Dette er en del av den psykologiske omvendingen til å kunne leve med sannheten på en konstruktiv måte. Dette er terapi for en hel verden. Så neste gang slukker dere lyset!!! Det føles sååå mye bedre å leve når en er ærlig med seg selv.
Vi skaper det og bekrefterer dets eksistens idet vi benekter det. Fortrenging skjer ikke bare på det personlige plan. Det skjer også kollektivt i samfunnet.
Sitat fra studentsidene på uib.no :
– Det er vondt å erkjenne at en selv er medansvarlig for å ødelegge verden. Da er det langt lettere å ikke tro på sammenhengen, sier Stoknes. Han sammenligner situasjonen med røyking. Røykere vet at det de gjør er kreftfremkallende. Å vite både at man røyker og at røyking er skadelig samtidig, utgjør en kognitiv dissonans. Dette er et ubehag man ønsker redusere. Det enkleste er simpelthen å ikke tro på det. Når mange nok ikke tror, påvirker man hverandre i fellesskap og bekrefter en kollektiv kulturell benekting. Og dette har vi gjort i uminnelige tider.
– Alle kulturer er tuftet på visse former for kulturell benekting. Antikkens grekere mente at alle utenfor Athen var barbarer. Vi tror at vi kan leve som vi vil uten at det har noen konsekvenser. Mennesker er fullstendig i stand til å vite noe og ikke vite det samtidig. Dette er paradoksalt og underlig, men dessverre helt normalt, sier Stoknes.
Mennesket er et fantastisk kreativt og intelligent vesen, men mennesket er også fanget i sine egne begrensninger. Kognitiv dissonans oppstår når når det er uoverensstemmelser mellom ens holdninger og ens handlinger. Det gir ubehag å vite at en gjør noe som er imot ens egne overbevisninger. Men siden det ikke er mulig å endre en handling som allerede er gjort, blir det lettere å justere overbevisningene istedenfor. Dette åpner for at en kan fortsette å utføre handlingene uten å føle særlig ubehag. Dette er typisk i situasjoner hvor man finner unnskyldninger for seg selv når en har gjort noe som i utgangspunktet var uakseptabelt.
Men det blir litt enkelt å si at man alltid gjør dette. Alle gjør det nå og da men det er ikke alltid vi gjør det. Det går an å gjøre bot for en uakseptabel handling. Det er viktig å huske at man har et valg og at man må tro på at ens egne handlinger betyr noe. Hvis man sier til en røyker at han/hun kommer til å dø en pinefull død pga røyking, vil vedkommende bare fortrenge det. Et slikt utsagt gir ikke rom for troen på at en kan endre sin egen skjebne. Ethvert forsøk vil da være håpløst.
Sitat:
- For å nå gjennom til befolkningen mener Stoknes det kan være nødvendig å spille på frykt siden konsekvensene er så alvorlige, men han advarer mot at fryktkortet også kan ha uheldige effekter. Hvis man spiller dette kortet for sterkt og samtidig utelukker muligheter for adferdsendring, kan det virke mot sin hensikt og på sikt reversere holdningsendringen.
– Følelser driver holdninger, og man må kommunisere på affektivt vis dersom holdninger skal endres. På kort sikt kan det være både riktig og nødvendig å spille på frykt. Men hvis ikke det ikke foreligger enkle løsninger som gir folk mulighet til å få en utløsning for frykten, kan det komme en backlash-effekt, sier Stoknes.
Han mener forskere må slutte å gjemme sine egne følelser bak tall og fakta. De bør heller inkludere affektive elementer i kommunikasjonen og vise folk at dette temaet angår dem personlig og emosjonelt. På samme vis må politikere kutte ned på tekniske vendinger som «kostnadseffektivitet » og «sektorovergripende virkemidler» og heller fortelle meningsdannende historier om hvor samfunnet er på vei. De må også gi folk anledning til å engasjere seg i meningsdannende og holdningsskapende symbolske aktiviteter.
– Da vi i fjor slukket lyset i en time, var det mange som innvendte at man knapt sparte inn fjerten av en terrawatt/time, men de glemmer den psykologiske effekten av å la mennesker engasjere seg i en meningsfull handling, sier Stoknes. Gisela Bøhm deler denne oppfatningen.
Vi favoriserer rasjonell tankegang her i vesten. Paradokset er at uansett hvor rasjonell vi blir så styres vi først og fremst av umiddelbare følelser. Det bevises gang på gang. Virkemidler som baseres på fremkalling av følelser og emosjoner sees på som noe lavt og lite stuerent. De spiller på våre mer dyriske og primitive sider (som reklame ofte gjør). Men hva sier det om oss egentlig? Når de rasjonelle argumentene (som er overkonstaterte i dette tilfellet) ikke er nok til å endre atferd?
Vi er nødt til å "lures" til å gjøre det vi alle egentlig mener er det riktige? Det er jo helt absurd egentlig!
Denne "slukke lyset i en time"-handlingen handlet ikke om å spare strøm.... Det er idiotisk å tro noe sånt. Det var en statement om at vi anerkjenner sannheten. Det triste er at det i mine øyne var skammelig få som anerkjente den.... Folk er så raske med å si: Pøh! Det har INGENTING å si fra eller til...
Men det har ALT å si... og jeg håper flere vil forstå det fremover. Dette er en del av den psykologiske omvendingen til å kunne leve med sannheten på en konstruktiv måte. Dette er terapi for en hel verden. Så neste gang slukker dere lyset!!! Det føles sååå mye bedre å leve når en er ærlig med seg selv.
WHO ARE YOU GUYS???
(0%)
WIDGETIZE