“The greatness of a nation and its moral progress can be judged by the way its animals are treated”

Høna? Egget? Og masse fjær?

Jeg har fått noen reaksjoner på de to siste innleggene mine. For det meste medlidenende latter og skrå blikk. Men jeg er seriøs. Jada, jeg vet jeg ikke kan redde hele verden men jeg kan ihverfall gjøre det jeg kan.
For å snakke om noe annet:
Hva skjer i livet mitt nå for tiden? Jo, Lars må spise vanlig kjøtt i smug, Susanne har lagt sin elsk på kameler, Vibeke er tilbake fra verdensrommet, Kari spiser middag på laken med damer i bowler-hatter og Kjerstin er gått under jorden på Os med Twin Peaks og masse, masse kaffe...
Jeg burde lese 25 timer i døgnet. Synd døgnet ikke har så mange timer og synd det der med soving og spising, påkledning, avkledning, dusjing, matlaging, vasking, ryddig, bussing, snakking, TV-titting, nett-surfing, unødig tenking, trening og ikke minst tissing og bæsjing!! BORTKASTET TID! Glemte jeg å si blogging? Neida, blogging er ikke bortkastet..
I dag har jeg lest om hukommelse, nærmere bestemt langtidshukommelsen. Men jeg skal ikke kjede dere med detaljer om den.
Noe som er mer interessant kanskje er aggresjon. Man skiller gjerne mellom instrumentell aggresjon og fiendtlig aggresjon. Aggresjon defineres som enhver verbal eller fysisk atferd med intensjon om å skade noen. Intensjonen, det som ligger bak, er altså hovedpoenget. I instrumentell aggresjon brukes aggresjon som middel for å oppnå noe, f.eks. true til seg noe, eller skremme folk til å gjøre som en sier slik som det gjøres i terrorisme og gisseltaking. Men instrumentell aggresjon blir også ofte brukt av barn. Det sies at hvis barnet i tidlig alder oppdager at det å oppføre seg aggressivt fører til goder vil barnet fortsette med denne atferden og den vil gradvis bli verre og verre. Som f.eks. ved noen typer mobbing eller utpressing. Dette tar barnet også med seg til voksen alder.
Fiendtlig aggresjon har som hovedmål å skade. Krig, de fleste former for mobbing, utestenging, baksnakking og blind vold er eksempler. Utestenging og baksnakking er også eksempler på relasjonell aggresjon som tar sikte på å ødelegge forhold mellom mennesker. Det sies at vi kvinner oftest tyr til denne type aggresjon.
Det er visst også en myte at menn er mer aggressiv enn kvinner. Kvinner er vel så aggressive men forskjellen ligger i skaden. Menn gjør mye mer fysisk skade enn kvinner dermed er det menn som helst går i fengsel for vold og hærverk. Det er mer sannsynlig at en kvinne utøver en mindre aggressiv handling (som utskjelling, kasting av ting osv) enn menn, men når menn mister besinnelsen da braker det gjerne løs på ordentlig. Det vil ikke si at kvinner er unnskyldt, bare at menn må kontrollere kreftene sine mer.
Det er også en myte at hvis man bare får blåse ut så blir alt bedre. Aggresjon avler aggresjon. Jo flere aggressive utbrudd du lar deg selv ha, jo flere kommer det til å bli.
Jeg kunne skrevet en hel avhandling om hvorfor det er sånn men for nå vil jeg bare gi tips om hvordan en kan takle en situasjon hvor man har lyst å fly i fjeset på noen:

Poenget er å vise at dette er ditt perspektiv, vær konkret og konsistent, ta kontroll med en gang, ikke la ting ligge og ulme. Oppfordre til dialog heller enn krangel og anklagelser. Hold deg til tema, ikke bli barnslig. Dette er lettere sagt enn gjort. Det er jo faktisk sterke følelser inne i bildet, følelser som tar tid å roe ned. Men man vil merke at etterhvert som man prater forsvinner grunnlaget for å være sint og dermed også sinnet.

Tittelen hadde visst lite med innholdet å gjøre men hvisman er skikkelig kreativ så finner man sikkert en sammenheng (særlig fra et sussiologisk perspektiv)!