Bjørn Eriksen

Har "ryddet" litt og lagt ut en del bilder fra våren og begynnelsen av sommeren. Av høydepunkter kan vel nevnes Koster (bildet over) og flere pikniker. Flere bilder kommer garantert etterhvert.
Når det gjelder egen form og konkurranser må jeg kort oppsummere at våren og forsommeren absolutt ikke har stått til forventningene. Formen kom riktignok etterhvert, men da var ikke hodet "på plass". I morgen reiser jeg mot Østerdalen (VM-tester) og er virkelig innstilt på å bite skikkelig i fra meg. Det blir siste kraftanstrengelse før sommerferie. Lengter etter å være sliten og fornøyd etter en løpshelg - har en glimrende mulighet til det nå...

I anledning svineinfluensa og pandemifrykt har avisen "Vårt Land" i dag denne vinklingen på vår frykt for det ukjente.
"Mange ulykker kan som kjent unngås ved så enkle forholdsregler som ikke å stå opp. ...men de som tar størst risiko av alle idrettsutøvere denne uken, er kanskje o-løpere som fryktløst trenger inn i skoger der det myldrer milliarder av blodtørstige flått. Løperne trenger ikke engang uflaks for å bli bitt. Det er helt vanlig. Og farlig. Men de løper likevel. De er mentalt innstilt på å leve mens de lever."

Det er vel ikke den verste konklusjonen jeg har hørt det. Tror rett og slett mitt selvbilde som o-løper fikk et par plusspoeng i dag...

Om du fryser i vinterkulda og trenger litt varme og noen lysglimt så ta en liten titt i bildegalleriet under "Vinter 2009". Mange fine bilder og opplevelser. Når i tillegg treningen gikk veldig bra ble det rett og slett en flott start på det nye året. Faktisk ny mengderekord i januar, 85 timer! Så var det bare å klare seg gjennom resten av vinteren da...

Om ikke kroppen spiller helt på lag for tiden, så har ihvertfall julekonsertene gått ganske bra. Det er riktignok en konsert igjen i kveld (søndag), men den blir nok ikke så ulik de to andre. Halden Arbeiderblad var ihvertfall strålende fornøyd etter premieren og skrev på grunnlag av det en flott anmeldelse - to hele sider i papirutgaven med store bilder. Du kan lese nettutgaven her om du vil. Om du ikke orker å lese den kan jeg kort sitere en artig, om enn noe søkt, beskrivelse av unge Eriksen; "..strålte i spotlightlyset sammen med Bjørn Eriksen, som viste at han kan finne tonene like bra som poster i skogen.". Moro moro!

November skal normalt være o-løperes hvilemåned og nå forstår jeg hvorfor.. Sjelden har jeg vært mer lei og umotivert - orker ikke tanken på kart! Høres kanskje skummelt ut, men tror noen uker avkobling skal gjøre susen - vel og merke samtidig som den fysiske treningen går sin gang.
Om noen skulle bli villedet til å tro at jeg på bakgrunn av dette sitter inne og depper tar de nok feil. November, og delvis desember, er fylt opp med en rekke sangoppdrag. Her er det alt fra synging på ungdomskvelder (Eternally Minded), julekonserter og opptreden på "Blå Grotte" i Fredrikstad med GL Band (funk/soul). Med andre ord mer enn nok å bli nervøs av for en hobbysanger...

Birkebeinerløpet foregikk i helga og undertegnede hadde store planer om heder og ære i den forbindelse. Det begynte forholdsvis bra - merket tidlig at formen var middels, men stod på og etter et par tøffe utforløpinger og 30 minutters løping var jeg først. Problemet var bare at det gjenstod ca 50 min av løpet og de få oppoverbakkene som kom føltes usigelig tunge. Det ble ikke bedre da krampetendenser meldte seg i begge hamstrings og min gamle lyskeskade ble atter igjen som ny! Jeg var rett og slett i ferd med å møte veggen og selv om Bernt Bjørnsgaard glemte å være tilskuer 10 minuttstid for å pese meg og hjelpe meg med å tenke positive tanker (takk skal du ha Bernt!), så gikk det som det måtte gå. Et synkende skip kan sjelden reddes og det gjaldt meg også...
Heldigvis for meg hadde jeg ingen liten prins som skulle reddes under armen og sjansen for å bli Birkebeiner dukker nok opp neste år også!

Etter en ørliten mental o-pause er det på tide å kort oppsummere NM i Tromsø. Alt i alt gjorde jeg stabile løp og viste nok en gang at jeg er blant de ti beste i Norge både på langdistanse og mellomdistanse. Resultatene viste jo 12 og 10, eller 10 og 9 om man luker bort de uten norsk statsborgerskap. Skulle veldig gjerne vært oppe og snust på en medalje, men litt dårlig teknikk den ene dagen ble avløst av litt tunge bein neste dag (da teknikken satt..) og dermed ble det som sagt to hederlige plasseringer, men heller ikke mer. Heldigvis finnes det en sjanse til i år for å snuse på medaljer så om både kropp og teknikk funker samtidig til helga kan det jo bli moro..

Siste Norgescup i år er over og med det også sjansen til å løpe seg inn på neste World Cup runde. Jeg har i det siste jobbet med å forbedre o-teknikken min og var derfor forberedt på litt "startvansker". Konkurransene på Røros i helgen bar derfor litt preg av gambling og dessverre gikk det som det ofte går når man gambler - ingen suksess. Jeg har likevel tro på jobben min med å forbedre o-teknikken, så forhåpentligvis funker det som skal om et par måneder på NM i Tromsø.
Som en start på oppbyggingen mot høstens mål og kanskje også for å "riste av seg" helgens fiasko reiste jeg direkte til fjellet med Sindre. Målet her var å bestige alle 2000meters toppene i Rondane på en dag. Det begynte strålende med en varm sommerkveld, pasta på primus og en ubuden fjellrev på middagsbesøk - ja, det siste er faktisk sant (se bilde)!
Ekstremturen vår begynte dagen etter kl 0700. Etter to timer var første topp besteget - fortsatt i sol og fantastisk utsikt. Etter litt trøbbel fant vi tilslutt den bratte nedgangen for å kunne ta oss videre til neste topp. Noe forsinket i forhold til "skjema" nådde vi topp nr 2 etter 4 1/2 time,nå i litt sol mens tåka kom drivende. Etter å ha klatret og gått over en forholdsvis luftig travers nådde vi topp nr 3 etter 5 1/2 time. Tåka var fortsatt tett og på vei ned til Rondevassbu kom også en kraftig sidevind sammen med både regn og hagl. Vi spiste et par skiver hver mens vi gikk og småløp for å holde varmen. Heldigvis kom vi litt i le av vinden opp mot topp nr 4 og den lange stigningen gjorde også at varmen gradvis kom tilbake i kroppen. Etter litt over 8 timer nådde vi toppen, nå i lett snødriv og vind. Med dårlig sikt og stadig verre vær var det en liten utfordring å finne veien til topp nr 5, men o-teknikken fungerte ihvertfall tilfrestillende her og toppen ble nådd på ca 9 timer. Veien gikk nå mot Rondeslottet (topp nr 6) og om det ikke var steinete og ulendt fra før ble det ikke noe bedre av at snøen nå begynte å legge seg samtidig som vindstyrken økte. Mine Saucony joggesko er riktignok gode, men var vel strengt tatt ikke egnet fottøy i denne situasjonen. Etter ganske mye klatring, skliing og streving nådde vi Rondeslottet etter 10 timer. Planen var nå å bestige ytterligere 4 topper som skulle være forholdsvis kurante å komme opp på, men etter en kort diskusjon på toppen fant vi fort ut at de fikk vente. Snø, vind, dårlig sikt og kulde fikk oss til å begynne på veien ned mot teltet. Det høres kanskje enkelt ut, men i elendig vær og med en endeløs steinur delvis dekket av snø var det forholdsvis slitsomt. Det ble ikke bedre da Sindre mistet kartet og retningen ikke stemte. Etter mye streving og dårlig karthusk klarte vi tilslutt å finne veien ned. Da vi endelig stod kalde og søkkvåte ved teltet viste klokka at vi hadde brukt 13 timer og 37 min. Jepp, det smakte godt med middag og en varm sovepose da! (Se i bildearkivet for flere bilder)

Det ble en tung natt i skogen på 1 etappe på Jukola. Kroppen var tydeligvis ikke helt lysten på å gi full gass etter en uke med forkjølelse. Når i tillegg jeg gjør noen småsvinger ble det litt for langt opp til teten (38 plass). Laget totalt løp godkjent og vi ble nr 5 til slutt. Det var vel greit, men heller ikke noe mer.
For å se fremover i stedet så brukes denne uka til å forberede både kropp og hode på verdenscup i Oslo til helga. Det blir mellomdistanse på fredag og langdistanse jaktstart på lørdagen. Formen skal i utgangspunktet være bra og med litt skikkelig norsk terreng tror jeg helga kan bli fin. Det er forresten hele 4 år siden sist jeg løp verdenscup - så nå er det på tide å ta frem alt av oppspart energi og motivasjon! Tror rett og slett det skal bli moro!

I forkant av disse EM-tider har Euromeeting gått av stabelen i Ungarn. Ettersom VM 2009 går i nettopp Ungarn ble løpene litt ekstra viktige i år. Etter en litt begredelig åpning på sprinten (der de fleste hadde problemer) fikk jeg til en ganske god langdistanse (6 plass). Da det i Ungarn er "fri bekledning", noe som vil si at man ikke behøver å springe med full dekning/lange bukser, konkluderte jeg med at å springe i shorts ville være topp på en lang og varm langdistanse. Joda, det fungerte veldig bra til ca halvveis i løypa. Da dukket det opp ganske mange nye og friske brennesler jeg ikke hadde regnet med. Det brant og det brant, og resten av kvelden og natta gikk jeg rundt og småfrøys mens det stakk i lår og legger. Blir nok en stund til neste gang jeg prøver shorts i skogen ja.. Stafetten på søndagen fungerte derimot ganske bra (nå med lang tights og o-legger!) og andre etappe på laget mitt (BE, A Tiltnes og H Lucasen) fikk gå ut 25sek bak. I mål endte vi på 4 plass, slått av Slovakia, NOR II (J Andersen, E Watterdal og A Skarholt) og Sverige.

For å oppsummere vil jeg si at samlingen var meget vellykket, spesielt med tanke på de relevante treningene vi hadde til VM 2009 i etterkant. Når i tillegg sommeren kom med 30 grader i skyggen etterhvert og jeg fikk skviset inn en liten tenniskamp mellom øktene kunne det vel nesten ikke vært bedre.(Se nye bilder under "photos")

Tiomila er over og sesongen er definitivt i gang. For egen del fikk jeg bekreftet det jeg har trodd lenge - ting funker både teknisk og fysisk! Det var utrolig deilig å få 2 plassen på første etappe etter å ha hatt kontroll på både feltet og egen orientering hele etappen. Endelig tilbake der jeg skal være på 1 etapper!
Hva skjer så? En time etter jeg har løpt begynner høyre kne gradvis å stivne og etterhvert må jeg halte rundt på samlingsplass. Merkelig. Kan ikke huske å ha slått det heller.. Jeg konkluderer med at det må være en slagskade og forventer et par dager hvile før det er borte og glemt. En uke og null timer i treningsdagboka etterpå er kneet like umulig og jeg skjønner enda mindre. Krise! EM-testene er om en uke - løpene jeg har brukt over et halvt år på å forberede meg til både fysisk, psykisk og teknisk. Jeg er rett og slett godt forberedt og alle piler har pekt oppover i det siste. Skal alt gå i grus av et dårlig kne som bare dukker opp fra "intet". Skal jo ikke være mulig!? Ja, panikken og fortvilelsen er i ferd med å bre seg..

Da er visst sesongen i gang - ihvertfall i morgen. Om Bjørn er klar?! Jo, jeg er vel egentlig det. Kroppen har vært skadefri lenge, teknikken begynner å sitte og toucha faktisk maxpuls på siste intervall! Med andre ord ligger alt til rette for noen spennende uker.. eller?!
I natt hadde jeg store problemer med å sove på grunn av et vondt øye - det stakk, rant masse tårer og fungerte mindre bra. Etter å ha svidd av mesteparten av dagen på optiker, øyelege og diverse apotek, var konklusjonen klar; Den nye og spennende skaden jeg har fått er Regnbuehinnebetennelse! Etter litt internettsøking fant jeg følgende: "Dette er en tilstand som kan gi blindhet, om den ikke behandles raskt. Symptomene er smerter, tåkesyn og rødt øye....kan også føre til grønn stær. Søk lege samme dag." Jada, var kanskje greit jeg gjorde nettopp det. Om ikke annet så topper skaden ihvertfall listen over skader med finest navn - kanskje sammen med "Dancers heel". Øyelegen gav meg forøvrig et ørlite håp om å kunne springe NattNM i morgen, men bare om jeg virkelig "måtte"... det var det da..