Bjørn Eriksen

Etter å ha bodd over et år i asfaltjungelen (Frogner, Oslo) har jeg nok ikke blitt en bedre o-løper (selv om NMsprint var godkjent (nr 13)). Til gjengjeld har jeg fått meg en flott arbeidsplass noen få kvartaler unna som engasjerer både meg og andre.

Skolen heter KG (Kristelig Gymnasium) og har tidligere huset både kronprins Håkon og Märtha Louise. Hver høst viser hele skolen at KG er mer enn en skole. De første ukene av skoleåret står nemlig skolen litt på hodet. I midten av september er det Aksjonsdag. Da får alle elevene en hel dag fri for å samle inn så mye penger som mulig til et hjelpeprosjekt som en av eierorganisasjonene våre driver.

Før aksjonsdagen er det mye moro som skjer på skolen: Bolledager, klassefester, musikk, show og aksjonsløp. Alt gjøres for å samle inn så mye vi kan.

Vi har blant annet startet en videregående skole i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Og i fjor samlet vi inn nesten 1.6 millioner kroner til dette prosjektet. Til stor glede for elever som ellers ikke ville ha hatt et utdanningstilbud.

I år har vi valgt et prosjekt i Etiopia, et av landene på Afrikas Horn som nå er rammet av den verste tørken på 60 år. Tørkekatastrofen fører til en alvorlig mangel på mat og vann. I dag har derfor så mange som 4,5 millioner etiopiere et stort behov for akutt nødhjelp for å overleve. Vårt prosjekt vil derfor bl.a. gi mat og vannforsyninger til noen av de som lever i de tørreste områdene.

Årets aksjon har fått slagordet: ”Vår verden! Vårt ansvar!” Vi har sammen en mulighet til å hjelpe, og da har vi også et ansvar. Det er tross alt vår verden. Og det skal ikke så mye til! Se bare på denne listen:

* 50 kroner - vann for en familie i mange år
* 250 kroner - mat for én i et halvt år
* 360 kroner - et års skolegang for en person

Når i tillegg Norad gir 9 kroner for hver krone vi samler inn, så kan vi virkelig hjelpe mange!

Klarer du å unnvære en hundrelapp eller to så er dette kontonummeret: 3000 14 65496

Skulle du trenge mer inspirasjon bør du sjekke ut denne sangen/musikkvideoen lagd av våre elever, der bl.a. Alexander Rybak spiller fiolin!

Årets hovedmål for min del var i år militære verdensleker i Rio de Janeiro. Kort oppsummert var turen veldig bra, men rent sportslig var det ingen suksess for egen del. Det beste løpet var nok langdistansen der jeg ble nummer 23 (av ca 170) og nest best av de norske. På stafetten hadde vi gode sjanser og med en erfaren 1. etappeløper som unge Eriksen som startmann burde alt ligge til rette for en god stafett. Starten gikk, første post satt som et skudd, men så på vei mot andre post forsvant alt som heter ro og fornuft. En i utganspunktet ørliten bom medførte at jeg mistet hodet fullstendig og virret rundt uten å lese kartet. Med litt flaks dukket andre post opp, men lite klok av skade satte jeg av gårde mot 3. post ,kanskje løypas vanskeligste post, på en halvdårlig kompasskurs. Det måtte jo gå galt. Våre medaljeambisjoner klarte jeg altså fint å ødelegge helt alene. Hvorfor all erfaring og alle ferdigheter plutselig var som blåst vekk når jeg ville det som mest må jeg si jeg undres over.. Har det noe med alderen å gjøre, var jeg for nonchalant eller var jeg rett og slett fintet ut av sydlige breddegraders sambastemning?! Sistnevnte antagelse slo nemlig ut i full blomst på banketten et par dager senere. Dessverre ble det ikke delt ut medaljer på denne "øvelsen"

Hei alle fans! Vi har altså fått et hemmelig oppdrag av Bjønn (som vi kaller han), vår favorittlærer. Etter mye masing og mange timer med overtalelse har vi endelig fått lov til å skrive ett gjesteinnlegg på bloggen! Vi er faste lesere og har fulgt den gjennom gode og vonde tider. Alt fra bryllupsreisen til den ødelagte achillesen. Bjønn har alltid vært her for oss og har hjulpet oss med å få ny kunnskap. Han har vært der for oss når vi har tatt prøver og de gangene vi tilfeldigvis var syke.. Før var vi fortapt i et ensomt og kaldt klasserom med laber motivasjon, men så kom BJØNN og reddet oss. Han hjalp oss opp på beina igjen og ga oss lysten til å lære. Utrolig nok hadde han faktisk sans for humor og timene ble morsommere og morsommere. Noen ganger måtte Bjønn være streng og sur, men han hadde alltid et smil på lur:)

Vi kommer til å savne de gode stundene vi hadde med deg, Bjønn. Skulle ønske du var lærer på både KG, Fagerborg og Nissen! Hadde vært kult..

Takk for oss! Love from Vårklubben/Jenny og Ragnhild og resten av klasse 10C!


PS. Du er kuli

PS 2. Du er artig

Etter en heller begredelig innsats på testløpene i Frankrike forrige helg, så fungerte det meste som det skulle i går. Kroppen var lett og fin etter flaggvifting og marsjering dagen før og et kretsmesterskap i sprint passet bra inn i planene. Når jeg reiser til NM sprint om 1 1/2 uke er det som kretsmester og det føles faktisk ikke så verst, selv om flere favoritter glimret med sitt fravær.
Her er lista om noen skulle være interessert.

Som nevnt tidligere var jeg oppsatt med startnummer 1 i lørdagens "Sentrumsløpet" i Oslo. Det var en herlig følelse å skue opp mot slottet med nærmere 7000 løpere bak seg! Selve løpet foregikk uten kart denne gangen, men det skulle vise seg å bli skjebnesvangert.. Vi var kanskje 15 løpere som rett og slett løp feil ned mot Oslo rådhus - heriblant rutinerte o-løpere som Mats Haldin, Jostein Andersen og undertegnede. Vi klarte etterhvert å bane oss vei gjennom en åpning i gjerdet, men noen snarvei var det definitivt ikke. Vi tapte nok ca 1/2 min på fadesen. Estimert sluttid skulle dermed ha blitt ca 32.40 min - med andre ord en helt middels dag "på jobb". Neste løp blir med kart i Frankrike - blir moro!

Vi kjempet lenge og tappert og ble til slutt belønnet med sølv i Tiomila. Foreløpig er vi med andre ord verdens nest beste stafettlag i orientering bak finske Kalevan Rasti. Når det er sagt, så kommer det en ny sjanse i midten av juni med Jukola. Halden vant i fjor og kan absolutt gjøre det samme i år på finsk hjemmebane. For egen del fungerte 1. etappe bra. Jeg løp sikkert og samtidig offensivt. Har nok tapt noe på et veivalg i begynnelsen og 1-2 min på en postbom, men å veksle 2.15 bak teten som nr. 24 må uansett karakteriseres som en godt gjennomført 1. etappe. Gleder meg til nye utfordringer i skogen, men før det blir det 10 km gateløp til lørdag med Sentrumsløpet. Kanskje på tide med ny pers?!

Som o-løper for Halden SK og mangeårig innbygger i festningsbyen på grensen kommer jeg til å følge med litt ekstra på Norske Talenter (TV2) i kveld. Et av innslagene som blir viet en del tid skal nemlig være Magnus Granholt og bandet hans "Sharing! Out Loud" fra Halden. Dette er kanskje ikke noe å hoppe i taket for i seg selv, men nevnte Granholt har faktisk vært min stedfortreder og vikar flere ganger i forbindelse med ulike sangoppdrag da jeg har prioritert løpingen. Magnus har selvfølgelig gjort jobbene meget bra og at han har talent er det ingen tvil om som både idoldeltaker og vinner av Haldentalentet allerede i 2004. Jeg kommer derfor til å følge med litt ekstra når "vikaren" dukker opp på TV-skjermen i kveld. Heia Halden!

Etter nærmere to måneder med achillestrøbbel var det på tide å gjøre noe drastisk. Selv minimalt med løping og alternative økter på sykkel har ikke vært noen suksess. Da jeg i slutten av januar meldte overgang til SK Vidar på friidrettsbanen sendte de meg direkte til fysio/lege med påfølgende injeksjon av kortison. Flott initiativ fra min nye klubb og forhåpentligvis suser jeg rundt både Bislett og i Bygdøys skoger om ikke lenge.

Så var jeg endelig blitt en gift mann - en lykkelig sådan! Bryllupet var riktignok 25. september, men da vi reiste direkte på bryllupsreise morgenen etter har det vært vanskelig å få oppdatert denne siden. Bryllupet var virkelig en flott opplevelse, både kirke og feiring. Og nevnte bryllupsreise var helt fantastisk! Mauritius kan virkelig anbefales! Tenker det kommer en del bilder m.m. om noen dager...

Som om ikke det var nok fokus på meg og livet mitt de siste to ukene så kliner opn.no til med et lite skråblikk på o-buksene mine. Noen humrer vel litt i skjegget (om de har noe..) og en del lot seg faktisk provosere! Min kommentar til saken? Ikke så mye.. var mest opptatt med å slikke sol og bade i enda kortere bukser på det tidspunktet..

En fantastisk helg er over der undertegnede var deltaker i sitt eget utdrikningslag. Mine forlovere Sindre og Sigurd hadde gjort en kjempejobb og opplegget ble veldig bra. Høydepunktet var nok innspilling av "Let me entertain you" i studio. Iført omtrent likt utstyr som Robbie og med minst like dyktige korister ble innspillingen intet mindre enn en suksess. Spesielt med tanke på at alt ble gjennomført i løpet av en liten time med en forholdsvis uforberedt gjeng (og solist!). Resultatet kan du høre her eller her. Legg spesielt merke til koristene på hvert refreng - de er det trøkk i! Resten av dagen ble først tilbrakt på et aktivitetssenter der Sindre utmerket seg med særdeles bra ferdigheter på "bull riding"/rodeo. Imponerende 15.36 min der resten av oss lå mellom 6 sek og et lite minutt. Hvor og hvordan unge Saksæther har lært å ri forstår ikke jeg...
Kvelden og natta ble deretter tilbrakt i Dalandbrødrenes lavvo langt inne i skogen med middag, bålfyring og historier til langt på natt. Alt i alt en veldig fin helg!

Årets første NM er over og jeg var så nær, så nær.. Jeg satt med i "finalen" og kjempet om medalje da det var en liten kilometer igjen. En rot, et fall og en knall i kneet medførte dessverre at alt plutselig så mye mørkere ut. Jeg forsøkte febrilsk å glemme smertene i kneet og tette luka opp til nærmeste rygg, men kneet var blitt helt "gele" og lystret ikke nevneverdig. At klynga foran bomma skapte jo faktisk muligheter for meg likevel til å ta en medalje, men slik gikk det altså ikke. Jeg har sagt det før, prøvd å banke det inn i knotten og terpet taktikk om og om igjen - jo nærmere mål man kommer, desto viktigere blir teknikken! Eller sagt på en annen måte - jo mer det koker i knotten, desto viktigere blir teknikken! 13. plassen var dermed som fortjent.
For å oppsummere det positive; Jeg var der jeg skulle være en kilometer før mål, formen er stigende og teknikken begynner faktisk å sitte! Når i tillegg de tre vinnerne av ungdomskonkurransen på søndag uttaler i seiersintervjuet at deres forbilde er Bjørn Eriksen, ja, da kan man vel ikke være annet enn stolt og fornøyd:) Takk for tilliten gutter!

På årets siste dag er det viktig å avslutte bra og dermed være klar for nye høyder i 2010. Det er vel ingen hemmelighet at unge Eriksen er lite glad i snø, kulde og ski. Det må derfor litt alternative tanker til.. Med -15 grader i Oslo og altfor mye snø fant jeg ut at under stua til Kongen finnes det en lang korridor (Nationalteateret stasjon) med omtrent like lange rulletrapper. Hmm... bakkeintervaller innendørs i +10 grader eller skli rundt utendørs i -15 grader.. valget ble enkelt. Bakkeintervall i rulletrapp (som går nedover) kan herved anbefales! Noen skråblikk fra passasjerer på vei til toget må derimot påregnes. He he..godt å merke at jeg fortsatt kan tenke offensivt - lover godt!
Ønsker med det et godt nytt år til alle!

Da er militært VM slutt og med det også det meste av sesongen over. Som ellers i årets sesong gikk det litt opp og ned resultatmessig, men klarte å få til en mellomdistanse som jeg er godt fornøyd med (nr. 15). Det smakte ekstra godt å ha gullgrossister som Khramov, Lauenstein, Kärner og Sirmais bak seg, men fremfor alt er jeg fornøyd med at jeg holdt konsentrasjonen oppe og var offensiv helt inn. Det blir bra å ta med seg denne erfaringen videre i den tekniske treningen.

Bildet nedenfor får stå som symbol på siste kraftanstrengelse og utpust i 2009. Ihvertfall når det gjelder individuelle løp.