Bjørn Eriksen

Siste Norgescup i år er over og med det også sjansen til å løpe seg inn på neste World Cup runde. Jeg har i det siste jobbet med å forbedre o-teknikken min og var derfor forberedt på litt "startvansker". Konkurransene på Røros i helgen bar derfor litt preg av gambling og dessverre gikk det som det ofte går når man gambler - ingen suksess. Jeg har likevel tro på jobben min med å forbedre o-teknikken, så forhåpentligvis funker det som skal om et par måneder på NM i Tromsø.
Som en start på oppbyggingen mot høstens mål og kanskje også for å "riste av seg" helgens fiasko reiste jeg direkte til fjellet med Sindre. Målet her var å bestige alle 2000meters toppene i Rondane på en dag. Det begynte strålende med en varm sommerkveld, pasta på primus og en ubuden fjellrev på middagsbesøk - ja, det siste er faktisk sant (se bilde)!
Ekstremturen vår begynte dagen etter kl 0700. Etter to timer var første topp besteget - fortsatt i sol og fantastisk utsikt. Etter litt trøbbel fant vi tilslutt den bratte nedgangen for å kunne ta oss videre til neste topp. Noe forsinket i forhold til "skjema" nådde vi topp nr 2 etter 4 1/2 time,nå i litt sol mens tåka kom drivende. Etter å ha klatret og gått over en forholdsvis luftig travers nådde vi topp nr 3 etter 5 1/2 time. Tåka var fortsatt tett og på vei ned til Rondevassbu kom også en kraftig sidevind sammen med både regn og hagl. Vi spiste et par skiver hver mens vi gikk og småløp for å holde varmen. Heldigvis kom vi litt i le av vinden opp mot topp nr 4 og den lange stigningen gjorde også at varmen gradvis kom tilbake i kroppen. Etter litt over 8 timer nådde vi toppen, nå i lett snødriv og vind. Med dårlig sikt og stadig verre vær var det en liten utfordring å finne veien til topp nr 5, men o-teknikken fungerte ihvertfall tilfrestillende her og toppen ble nådd på ca 9 timer. Veien gikk nå mot Rondeslottet (topp nr 6) og om det ikke var steinete og ulendt fra før ble det ikke noe bedre av at snøen nå begynte å legge seg samtidig som vindstyrken økte. Mine Saucony joggesko er riktignok gode, men var vel strengt tatt ikke egnet fottøy i denne situasjonen. Etter ganske mye klatring, skliing og streving nådde vi Rondeslottet etter 10 timer. Planen var nå å bestige ytterligere 4 topper som skulle være forholdsvis kurante å komme opp på, men etter en kort diskusjon på toppen fant vi fort ut at de fikk vente. Snø, vind, dårlig sikt og kulde fikk oss til å begynne på veien ned mot teltet. Det høres kanskje enkelt ut, men i elendig vær og med en endeløs steinur delvis dekket av snø var det forholdsvis slitsomt. Det ble ikke bedre da Sindre mistet kartet og retningen ikke stemte. Etter mye streving og dårlig karthusk klarte vi tilslutt å finne veien ned. Da vi endelig stod kalde og søkkvåte ved teltet viste klokka at vi hadde brukt 13 timer og 37 min. Jepp, det smakte godt med middag og en varm sovepose da! (Se i bildearkivet for flere bilder)